Liquefied Petroleum Gas (LPG)

Sveising av gasstank

Liquefied Petroleum Gas (LPG) er en allsidig energikilde, og viktig for mange bedrifter i Norge. Gassen har lavere CO2-utslipp enn mange andre petroleumsbaserte energikilder, og dessuten er fornybar bio-LPG stadig under utvikling. Hva kjennetegner denne gassen?

Hva er LPG?

De vanligste petroleumsbaserte gassene er LNG og LPG. LPG består av propan og litt butan, mens LNG, ofte betegnet som naturgass, består hovedsakelig av metan. Dersom gassene kommer fra en fornybar råvare, kalles de henholdsvis biopropan og biogass.Denne temasiden omhandler LPG.

LPG (Liquified Petroleum Gas), ofte kalt propan, er en internasjonal samlebetegnelse for en blanding av hydrokarbonene propan og butan. LPG er en gass ved atmosfærisk trykk og normal romtemperatur, men omdannes lett til flytende form gjennom komprimering ved relativt lavt trykk. Propan transporteres og lagres i væskeform i trykkbeholdere, men forbrukes normalt i gassform. Når propan fordamper danner den et gassvolum som er cirka 250 ganger større enn væskens volum. Propan er tyngre enn luft, og dersom det oppstår en lekkasje vil den altså legge seg lavt og ikke stige. Propan er egentlig en fargeløs og luktfri gass, men blir tilsatt en svovelforbindelse slik at man skal klare å lukte gassen dersom det skulle oppstå lekkasje.

Fakta om LPG

LPG er en allsidig energikilde. Gassen har en ren og effektiv forbrenning, høyt energiinnhold og lar seg enkelt transportere. Gassen brukes ofte i industrien til prosesser og bearbeiding, i landbruket, til oppvarming av vann og bygninger. I Europa brukes det også som drivstoff i biler, busser og lastebiler. I hverdagen kjenner de fleste til flaskegass fra de lager mat på grillen, på camping- eller seiltur.  

LPG slipper ut mindre CO2 og NOx enn andre fossile drivstoff som olje og kull. Ved fullstendig forbrenning slippes det kun ut CO2 og vann. Det slippes ut minimalt med svovel, kullos, sot og tungmetaller.  

I Norge utgjør LPG en spesielt viktig rolle i områdene utenfor naturgass-, strøm-, og fjernvarmenettet. Her bidrar LPG til stabile, kostnadseffektive og grønne energiløsninger. Ettersom gassen er transportabel, og det i Norge er et fleksibelt og desentralisert distribusjonsnettverk, leverer LPG-selskapene gass ut til hele landet til både private og små og store bedrifter. Det er allikevel viktig å understreke at distribusjon av faste, flytende og gassformige produkter er kostnadskrevende på grunn av Norges geografi.  

Overgangen fra fyringsolje til LPG har allerede hjulpet mange virksomheter til store energibesparelser og utslippsreduksjoner.  

LPG har mange anvendelsesområder, i mange ulike sektorer, noe som gjør at LPG og særlig bio-LPG kan spille en avgjørende rolle for å redusere klimagassutslipp. LPG anvendes blant annet i: 

  • Industri: Smelting, tørking, sveising, gasstrucker mm.  
  • Bygge og anleggsindustrien: Asfaltering, takdekking mm.  
  • Landbruk: Bekjempelse av ugress, korntørking, stalloppvarming mm.  
  • Hotell- og restaurant: Matlaging, oppvarming mm.  
  • Hjem og fritid: Grill, matlaging, camping mm.  
  • Transport: Drivstoff til biler, busser og lastebiler, bedre kjent som Autogass 

LPG har mange anvendelsesområder, og kan blant annet benyttes til matlaging både inne- og utendørs.

Mindre utslipp

LPG har mindre lokal forurensning og mindre CO2-utslipp.

LPG slipper ut minst 35 prosent mindre CO2 enn kull og minst 15 prosent mindre enn olje. Ved konvertering til LPG oppnår forbrukerne en forbedring i energieffektivitet, hvilket gjør at en overgang fra olje til gass kan redusere en industribedrifts CO2-utslipp med opptil 50 prosent. Med biokomponenter i gassen vil utslippene reduseres ytterligere.

LPG er et røyk- og sotfritt brensel, som slipper ut svært lave nivåer av NOx, SOx og partikler (PM). LPG forurenser verken jord eller grunnvann ved eventuelle lekkasjer eller utslipp. 

 

Høy effektivitet og forsyningssikkert

LPG er transportabelt i både flasker og tanker, og LPG-selskapenes distribusjonsnettverk sikrer forsyningssikkerhet i hele Norge.  

LPG er lett å varme-regulere, som gjør det enkelt å spare på energien. Dette gjør LPG til et svært effektivt energislag, på grunn av gassens høye brennverdi og energiinnhold.  

LPG i industrien

LPG er med sin effektive forbrenning, høye varme og hurtige og nøyaktige regulering en effektiv og økonomisk energiløsning i spesielt prosess- og bearbeidingsindustrien. Med konvertering fra fyringsolje, kull og diesel til LPG skapes det energibesparelser og samtidig økes effektiviteten hos mange virksomheter. Gass brukes til mange forskjellige bearbeidingsprosesser og varmebehandlingsoppgaver, slik som smelting, lodding, sveising, skjæring, tørking, herding og oppvarming.  

Kraftkrevende industri som ikke har tilgang på andre energikilder, har stor nytte av LPG. For mange av disse er det begrensede muligheter for å imøtekomme stadig større krav om lavere utslipp av CO2 og miljøskadelige stoffer. Elektrisitet er ofte ikke en reell mulighet for effektenergikrevende prosesser, som dessuten vil kreve store økonomiske investeringer og utgifter til installering. LPG og bio-LPG er en fremtidssikret og kostnadseffektiv vei for disse virksomhetene til å forbedre bedriftens klimaavtrykk og generelle bærekraft gjennom gradvis introduksjon av bio-LPG. Dette kan gjøres uten ny og dyr infrastruktur eller kostnader til nye installasjoner. Dermed kan den grønne omstillingen sikres i hele landet.

En fremtid med bio-LPG

Bio-LPG er et biprodukt fra fremstilling av biodiesel, som blant annet utvinnes fra biomasse, matavfall og animalsk fett og andre fornybare råstoffer. Bio-LPG kan også forklares som LPG produsert av fornybar energi, som et biprodukt fra flytende fornybart drivstoff. Sammenlignet med LPG kan bio-LPG redusere CO2-avtrykket med mer enn 80 %. 

Med de samme egenskapene som LPG, kan bio-LPG brukes i eksisterende tankanlegg og apparater uten tekniske endringer. Bio-LPG er en fremtidsrettet energiløsning og understreker målsetningene om klimanøytralitet innen 2050.

Bio-LPG har samme kjemiske sammensetning som LPG og kan derfor brukes i eksisterende tankanlegg og apparater uten større tekniske endringer. Bio-LPG har de samme gode egenskapene som LPG med lave utslipp av partikler, svovel, sot og kullos, samt null innhold av tungmetaller.  

Bio-LPG produseres i dag på en rekke bio-raffinerier rundt omkring i Europa. På lengre sikt vil det være flere metoder for raffineriene til å innlemme og co-produsere ikke-fossile hydrokarboner i deres prosesser, slik som pyrolyse, forgassing og produksjon av metanol. Felles for disse prosessene er at bio-LPG er et biprodukt av flytende fornybart drivstoff. Dermed er fornybar LPG en naturlig del av fremtidens bioraffinerier.  

Trygg bruk av gass: gassvettreglene!

Bruk av propan er ikke farlig, men det er viktig å bruke det riktig. Derfor har Drivkraft Norge utarbeidet egne Gassvettregler i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

  • Plasser aldri gassbeholdere i kjelleren eller i andre rom under bakken.
  • Sørg for at gassbeholderen står oppreist og ikke blir utsatt for sterk varme eller sterk sol. Sett gassbeholderen utenfor grillen, så kan du lett stenge av gassen.
  • Vær på vakt mot lekkasjer. Åpen ild, røyking eller en elektrisk gnist kan tenne på gassen slik at den eksploderer.
  • Sjekk slange og koblinger for lekkasjer jevnlig. Dette gjør du ved å pensle på konsentrert såpevann. Når du åpner for gassen vil det danne seg såpebobler der lekkasjen er.
  • Bruk bare slanger som er egnet for bruk til gass. Skift sprukne eller ødelagte slanger med en gang. Det er ikke lov til å bruke slanger som er lengre enn 1,5 meter. Bruk slangeklemmer for å feste slangen.
  • Hold alltid en tent fyrstikk klar når du åpner for gassen. Steng for gassen når du ikke skal bruke den. Ta også av regulatoren hvis det er lenge til du skal bruke gass igjen.
  • Hvis det begynner å brenne i nærheten av gassbeholderen, steng for gassen ved å vippe over knappen på toppen av regulatoren. Hvis det er forsvarlig bør du også flytte beholderen vekk fra brannen.
  • Sørg for at gassapparatet og beholderen er i god stand. Ikke prøv å reparere skader på gassbeholderen selv. Overlat til propanforhandleren å gjøre kontroll og eventuelt vedlikehold av gassapparater og gassanlegg.
  • Les bruksanvisningen nøye før du tar gassapparater og gassanlegg i bruk. Spør forhandleren hvis du er i tvil om noe.

Flere tips og råd til hvordan du behandler gass på en trygg måte, kan du lese her. 

Regelverksendring gjør at forbrukere anses som eier av gassflasken

Når du har kjøpt en gassflaske, er det du som forbruker som anses som eier av den. Virksomheter som fyller eller selger gassflasker med propan (for eksempel en energistasjon) har plikt til å ta imot alle flasker. Dette innebærer at disse virksomhetene også plikter å ta imot flasker som ikke kan fylles, og som har forfalt til periodisk kontroll (revisjon). I praksis vil dette bety at dersom du eier en slik flaske, må du som kunde påregne ekstrakostnader.

Drivkraft Norge har, sammen med sine medlemmer, argumentert for at det er de profesjonelle aktørene – gasselskapene – som bør være ansvarlig eier for gassflaskene, og ikke kunden. Dette ut ifra at det er de profesjonelle selskapene som har faglig kompetanse og tilgang til revisjonsmuligheten. På tross av dette, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) likevel besluttet at det er privatpersoner som skal anses som eier, med det ansvaret det medfører.

I Norge kan nå alle gassaktører fylle på hverandres flasker

Gassflasker med propan skal være merket med navn på virksomheten som har fylt flasken og at flasken er kontrollert før fylling. Det er ikke lov å fylle flasker som er skadde, defekte, eller som har forfalt til periodisk kontroll. Virksomhetene som fyller flaskene har ansvar for å passe på at det ikke fylles på flasker som er forfalt til periodisk kontroll. Før fylling skal det også kontrolleres at påfyllingsventil, sikkerhetsventil og pakning er intakt. Når flasken er fylt skal det kontrolleres at flasken ikke er overfylt, at den ikke lekker og at den har nødvendig merking og identifikasjon.

DSB har endret regelverket, slik at det er gitt aksept for å fylle på andre selskapers flasker. Det betyr at aktørene kan fylle på alle gassflaskene som er i det norske markedet, ikke bare de flaskene som de selv har satt ut i markedet.

Drivkraft Norge har arbeidet for å beholde systemet der alle selskaper har kontroll på og bare fyller gass på flasker som de selv har plassert i markedet. Selv om det er strenge sikkerhetsrutiner knyttet til flaskegass i Norge, mener vi at en slik kontroll på egen flaskepark gir en ekstra sikkerhet, da det er selskapene som har plassert ut flaskene som best kjenner dem. I tillegg er det vår vurdering at gjeldende regelverk gjør det vanskeligere å spore en flaske tilbake til det siste stedet den er fylt.

Henvisning til DSBs regelverk: Forskrift om transportabelt trykkutstyrforskrift om landtransport av farlig gods og forskrift om håndtering av farlig stoff

Henvisning til DSBs informasjonsside «Sikker hverdag»: https://www.sikkerhverdag.no/gass/