Biodrivstoff er fornybart drivstoff, og er en viktig løsning fordi det bidrar til å redusere utslippene fra dagens biler i transportsektoren.
Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av biologisk materiale. Ved forbrenning vil utslippet av CO2 inngå i det naturlige kretsløpet og regnes som null.
Utslippet av biodrivstoff regnes som null, fordi ved bærekraftig forvaltning av arealer vil CO2 som slippes ut ved høsting og forbrenning tas opp i nye planter og trær som vokser opp. Omtrent all bensin og diesel som selges på landets bensinstasjoner i dag, inneholder en innblanding av biodrivstoff. Det betyr at når du fyller bensin eller diesel, inneholder det en fornybar andel.
Biodrivstoff kan lages ved hjelp av ulike råvarer og prosesser, og det er dermed mange forskjellige typer biodrivstoff. Noen råvarer gir bedre klimanytte enn andre. De vanligste råvarene som ble brukt i Norge i 2017, var palmeolje, raps, sukkerrør og diverse avfall.
Fordi biodrivstoff kan produseres fra ulike typer råstoff, deler man biodrivstoff inn i to hovedkategorier:
I Norge har vi et omsetningskrav for bruk av biodrivstoff i veitransporten. Det vil si at de som omsetter drivstoff må selge en viss andel biodrivstoff. Dette kravet øker til 20 % i 2020.
Fra 1. januar 2018 økte omsetningskravet i Norge fra 8 til 10 prosent. Det vil si at minimum 10 prosent av det drivstoffet som selges til veitransporten skal være biodrivstoff. Videre øker kravet til 12 prosent i 2019 og 20 prosent fra 2020. Både Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har signalisert at de ønsker å øke bruken av biodrivstoff opp til 40 prosent i 2030. Drivkraft Norge har på vegne av bransjen vært positiv til økt bruk forankret i en plan med et bredt, politisk flertall som sikrer forutsigbarhet og langsiktighet i biodrivstoffpolitikken.
Regjeringen har foreslått å innføre et omsetningskrav for luftfarten på 0,5 % avansert biodrivstoff fra 2020. Det er også vedtatt å utrede et eventuelt omsetningskrav på anleggsdiesel og marine drivstoffer.
Det haster med å få ned klimagassutslippene i Norge og i resten av verden. Derfor trenger vi alle løsninger som kan bidra til å redusere våre klimagassutslipp. Biodrivstoff er fornybart drivstoff, og er en viktig løsning fordi det bidrar til å redusere utslippene fra dagens biler i transportsektoren.
Det finnes mer enn tre millioner kjøretøy med forbrenningsmotor på norske veier, og antallet øker. Disse kjøretøyene er avhengig av flytende drivstoff. Det tar tid å skifte ut bilparken, fordi en vanlig personbil har en gjennomsnittlig levealder på 18 år. Det betyr at det vil være en overvekt av biler med forbrenningsmotor på norske veier i lang tid fremover, og disse bilene må ha et så lavt klimagassutslipp som mulig. Selv om elbilandelen øker, og utgjorde 20 % av nybilsalget i 2017, var fremdeles 80 % av nybilsalget biler med forbrenningsmotor. Elbilene utgjør høsten 2018 syv prosent av personbilparken.
I tillegg til personbiler, finnes det også mange andre kjøretøy som trenger flytende drivstoff, slik som busser, båter, lastebiler, varebiler og fly. Også disse transportformene trenger flytende drivstoff med lavt utslipp av klimagasser.
Fordelen med å bruke biodrivstoff, er at det er fornybart drivstoff som fungerer i de kjøretøyene vi har i dag. Det er altså en løsning som allerede nå bidrar til å redusere utslippene i transportsektoren. Når man bruker biodrivstoff vil utslippet av CO2 inngå i naturens naturlige kretsløp (fotosyntesen). Dersom arealer blir forvaltet på en bærekraftig måte, vil CO2, som slippes ut ved høsting og forbrenning, tas opp i nye planter og trær som vokser opp. Ulike typer biodrivstoff kan ha ulik klimaeffekt, og det er et mål om at klimaeffekten fra biodrivstoffet stadig skal forbedres.
Selv om det drivstoffet som selges i Norge inneholder en økende andel fornybart, kan du som forbruker være helt trygg på at innblandingen ikke går på bekostning av produktkvaliteten.
Våre medlemmers produkter overholder alltid motorfabrikantenes krav til drivstoff, og du kan være trygg på at deres produkter ikke er skadelig for kjøretøyet ditt. Det stilles strenge krav til hva slags kvaliteter bensin og diesel skal ha, og hvor mye biodrivstoff som kan blandes inn. Dette skjer gjennom produktforskriften, som baserer seg på drivstoffkvalitetsdirektivet i EU, og de europeiske standardene som er fastsatt i CEN (europeisk standardiseringskomite).