Biodrivstoff

Biodrivstoff er en fellesbetegnelse for drivstoff som er fremstilt av biologisk materiale fremfor fossile energibærere. Biokomponenter kan fremstilles ved hjelp av ulike råvarer og prosesser, og det finnes dermed mange forskjellige typer biokomponenter. De vanligste råvarene for biodrivstoff brukt i det norske markedet er raps, sukkerrør og diverse avfallsprodukter som brukt frityrolje og animalsk fett.

Fordi biodrivstoff kan produseres fra ulike råstoffer, deler man biodrivstoff inn i to kategorier; konvensjonelt og avansert biodrivstoff.

Konvensjonelt biodrivstoff vil si at råstoffene som er brukt til produksjon av drivstoffet kunne vært brukt til å produsere mat eller dyrefôr. For å unngå konflikt med matproduksjon, er det er derfor etablert et regelverk som begrenser bruk av slikt biodrivstoff.

Avansert biodrivstoff er basert på råstoffer fremstilt av rester og avfall, for eksempel fra næringsmiddelindustrien, landbruk eller skogbruk. Disse råstoffene er ikke i konflikt med produksjon av mat eller dyrefôr. 

Biodrivstoff omsettes i et internasjonalt marked. I Norge er det noe produksjon av biodrivstoff, og det forventes økt produksjon i fremtiden. Flere aktører har etablert pilotprosjekter for å utvikle produksjon av avansert biodrivstoff fra norske avfallsprodukter fra skogindustrien. 

Biodrivstoff bidrar til å redusere klimagassutslippene, og brukes i dag i hovedsak av transportsektoren. Ved bruk av biodrivstoff vil utslippet av CO2 inngå i naturens naturlige kretsløp (fotosyntesen). Dersom arealer blir forvaltet på en bærekraftig måte vil CO2, som slippes ut ved høsting og forbrenning, tas opp i nye planter og trær som vokser opp.  

Biokomponenter kan også erstatte både naturgass og propan, dette heter henholdsvis biogass og bio-LPG/biopropan. 

Biodrivstoff blandes inn i bensin og diesel, og kan brukes av alle biler med forbrenningsmotor. Dette betyr at biodrivstoff er en sterk bidragsyter til klimagassreduksjoner i eksisterende bilpark uten at forbruker behøver å foreta seg noe annerledes enn tidligere. Biodrivstoff kan også brukes i ren form, som eksempelvis HVO100 og ED95, i motorer som er godkjent for dette. Disse rene bioproduktene er per i dag mest relevant for tungtransporten, anleggsmaskiner og skipsfart. 

De europeiske drivstoffstandardene, EN 228 for bensin og EN 590 for autodiesel, definerer imidlertid noen grenseverdier for stor andel biokomponenter som kan blandes inn produktet. 

I Norge har vi fire omsetningskrav for bruk av biodrivstoff. Det vil si at av alt drivstoff som omsettes, så stilles det krav til at en viss andel må være biodrivstoff. I 2024 er dette 19 % for veitrafikken, 10 % for ikke-veigående maskiner og andre formål, 6 % for sjøfart og 0,5 % for luftfart.

Bærekraftskriteriene består av to deler:  

• Biodrivstoffets klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv skal være minimum 50 % lavere enn for tilsvarende fossilt drivstoff. Det må dokumenteres at biodrivstoffet reduserer de totale klimagassutslippene fra hele verdikjeden med minimum 50 % sammenlignet med fossil bensin og diesel.  
• Arealkrav som sikrer at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer med høy biodiversitet eller høyt karboninnhold, som er ryddet etter 2008. Råstoffene kan dermed ikke komme fra områder med hogst av regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjon. Dette sporbarhetskravet må kunne dokumenteres, men gjelder ikke for avansert biodrivstoff produsert av avfall eller rester av produksjonsprosesser da det ikke er mulig å dokumentere hvor avfallets råstoff er dyrket. 

Den norske produktforskriften krever at alt biodrivstoff som selges under omsetningskravet må oppfylle EUs bærekraftskriterier.

Biodrivstoff blandet inn i bensin og diesel solgt fra norske energistasjoner er ikke farlig for bilmotoren. Alt drivstoff som selges i Norge følger europeiske standardkrav for drivstoff, som alle motorprodusenter godkjenner til bruk i sine motorer. Disse drivstoffstandardene setter også begrensing på stor andel biodrivstoff som kan blandes inn. Norske bilister kan derfor trygt fylle tanken med drivstoff iblandet biodrivstoff.  

Det er delte meninger om det vil være nok råstoff for biodrivstoff i fremtiden. Spørsmålet er hva som er ambisjonen; at biodrivstoff skal erstatte alt fossilt drivstoff eller at det skal utgjøre en stor andel av det flytende drivstoffmarkedet. Flere aktører har vurdert hvor mye bærekraftig biodrivstoff som vil være tilgjengelig i tiden framover. Dersom forutsigbare rammebetingelser legger til rette for at flytende fornybart biodrivstoff kan være en del av energimiksen, vil biodrivstoff være en svært viktig bidragsyter for reduserte klimagassutslipp sammen med blant annet hydrogen og elektrisitet. Biodrivstoff vil eksempelvis være en viktig bidragsyter for å gjøre luftfart, sjøfart og anleggssektoren klimanøytral.  

Det er mulig å benytte seg av bærekraftig biodrivstoff i fremtiden uten å skade biomangfoldet. I dette ligger det en forutsetning om at biodrivstoffet har lav avskogingsrisiko. I 2050 vil dette sammen med syntetiske drivstoffer kunne komplementere elektrisitet og hydrogen som drivstoff for å dekarbonisere transportsektoren i Norge og Europa i lys av målet om klimanøytralitet.