Regjeringen har signalisert at utslippene fra transportsektoren må kuttes kraftig i tiden fremover. NP arrangerte derfor frokostmøte med fokus på virkemiddelbruken for å nå 2030-målet om 40% reduksjon av klimagassutslipp.
– NP er glade for å kunne bidra med et møtested som har tilstrekkelig takhøyde for å diskutere uenighetene knyttet til virkemiddelbruk for reduserte utslipp i transportsektoren. Ikke minst er vi godt fornøyd med at politikerne i dag inviterte oss til å bli med på å legge en plan for innføring av biodrivstoff frem mot 2020, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt (NP).
Bjart Holtsmark, forsker i Statistisk Sentralbyrå (SSB) åpnet seminaret med å fortelle om utfordringene knyttet til subsidiering av elbiler og hvilke globale utslippskonsekvenser produksjon av biodrivstoff medfører. Han tydeliggjorde hvor viktig det er at fremtidens biodrivstoff ikke må lages slik at det går utover matjord og regnskogen.
Deretter holdt stortingsrepresentantene Nikolai Astrup (H) og Heikki Eidsvoll Holmås (SV) innlegg om hvordan de tenker fremtidens kutt må gjøres i Norge. Begge pekte på at det særlig er transportsektoren som må bidra.
– Vi kommer likevel til å være avhengig av biler også i fremtiden. Jeg er opptatt av at virkemiddelbruken utformes slik at det fungerer som en gulrot, og ikke bare en pisk, påpekte Astrup.
Han fokuserte også på at viktigheten av å ikke velge én teknologi som fremtidens vinner, og eksemplifiserte det hvordan kollektivsatsingen i Oslo er lagt:
– Vi har satt mål om å ha fossilfri kollektivtransport innen 2025. Det er et hårete mål, men Oslo viser vei med forskjellige lavutslippsteknologier. Vi har busser som går på biodrivstoff, biogass og hydrogen. Det er viktig å skape rom for at flere ulike teknologier får utvikle seg til å bli levedyktige.
Holmås snakket om hvordan økonomien må dekarboniseres for å nå FNs klimamål, og viktigheten av å nå nullutslipp i transportsektoren så raskt som mulig:
– Klimamålet er satt, og desto lenger vi fortsetter å kjøre på fossile drivstoffer, desto vanskeligere gjør vi det for oss selv å oppnå dette målet. Vi må slutte å skyve på problemet.
Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i NP, avsluttet med å snakke om hva som er viktig for bransjen på vei mot 2030. Hun fokuserte på viktigheten av langsiktighet og gode rammebetingelser, og argumenterte for hvordan avgifter burde utformes for å være et godt virkemiddel.
– Vi mener elektronisk veiprising er fremtiden. Det er en måte å kreve inn avgifter på som både er rettferdig og mer treffsikkert enn dagens system. Veiprising lar den som forurenser mest betale mest. Vi venter nå spent på resultatene fra Grønn Skattekommisjon, og håper de tenker i samme retning som oss.
Hun fortalte også at NP og medlemmene er positive til å levere bærekraftige løsninger på både kort og lang sikt:
– Det snakkes stadig om nullutslippssamfunnet, men ikke om veien dit. Vår bransjen ønsker å være en brobygger til fremtidens samfunn. Vi har tro på at fremtidens energimiks vil bestå av flere forskjellige teknologier, og at vi om noen år ikke lenger har bensinstasjoner, men energistasjoner.