I Søgne ligger Norges eneste fabrikk som produserer og foredler sandblåsesand. Den lille bedriften Einar Øgrey Industrisand har holdt på siden 1981, og har i dag fem ansatte. På et normalt godt år klarer de å tørke opp mot 20 000 tonn sand som går til kundene som er skipsverft langs kysten.
Tidligere har fabrikken brukt fyringsolje til å tørke sanden med. Men i januar i år tok daglig leder Paul Christian Øgrey Brandsdal en beslutning om å erstatte oljebrenneren med en propanbrenner. Det har gitt resultater for klimaet. Energiforbruket er redusert med 42 prosent og CO2-utslippene med enda mer; 63 prosent. Ved bruk av fyringsolje gikk det med cirka 10 liter per tonn produsert tørkesand, mens nå er forbruket redusert til cirka 3,3 kilo propan per tonn – som tilsvarer 4,2 liter med fyringsolje.
Overgangen til propan har også satt sine spor i lommeboka.
– I år er kostnadene redusert med rundt 30 prosent, og da tørker vi tilsvarende mengde sand som tidligere, sier Øgrey Brandsdal.
Savner støtteordning
Selv om det gir klima- og energibesparelser å bytte ut oljen med propan, eksisterer det per i dag ikke noen støtteordninger for en slik overgang.
– Det er klart at det er en relativt stor investering å installere et propananlegg. I vårt tilfelle vil investeringen være tilbakebetalt i løpet av noen få år. Dette er også en investering for miljøet ettersom CO2 utslippene reduseres betydelig. Propan er jo en ren energibærer, som bidrar betydelig til reduksjon i lokal forurensing. Samtidig må jeg si at jeg syntes det er litt rart at det ikke gis støtteordninger til en slik overgang. Hvis vår bedrift for eksempel lå på vippen til å kunne regne hjem en slik investering, så ville det vært viktig å få støtte. Nå var det altså ikke noe å lure på for oss, men det finnes helt sikkert mange andre bedrifter i landet som kunne spart klimaet for betydelige utslipp ved å få støtte til å bytte til propananlegg, sier Øgrey Brandsdal.
Fra 1. januar 2017 skal det inngås en ny fireårig avtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova om deres støtteordninger. Enova har i dag et støtteprogram («Støtte til energitiltak i industrien») hvor det oppstilles krav om at prosjektet må kunne føre til en samlet energibesparelse eller omlegging på minst 100 000 kWh. I praksis betyr dette kravet at kun de aller største virksomhetene kan tildeles støtte.
Inger-Lise M. Nøstvik er generalsekretær i Drivkraft Norge (tidligere Norsk Petroleumsinstitutt). Hun mener at det ikke burde være størrelsen på prosjektet som er avgjørende for tildeling av støtte.
– Det er derfor ønskelig at dette kravet nedjusteres slik at også mellomstore virksomheter kan tildeles støtte til tiltak som samlet vil bidra til betydelige reduksjoner av klimagasser og lokale utslipp, sier Nøstvik.
Viktig klimatiltak
Nøstvik syntes det er positivt at Einar Øgrey Industrisand tenker miljøvennlig og er opptatt av effektiv bruk av energi.
– Vår bransje ønsker å bidra til overgangen mot lavutslippssamfunnet. Og overgangen til et lavutslippssamfunn tror vi at skjer gjennom en evolusjon fremfor en revolusjon. Det betyr at alle små og store skritt på veien mot lavere utslipp er viktige. Vi blir ikke fossilfrie over natta, men det er viktig at vi gjør de stegvise forbedringene, sier Nøstvik.