Sterk økning i omsetningen av biodrivstoff

Hånd holder rundt drivstoffpumpe og fyller drivstoff på bil

Omtrent all bensin og diesel som selges i dag har en innblanding av biodrivstoff.

Andelen biodrivstoff i 2016 og 2017 var langt over det pålagte omsetningskravet.

Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av biologisk materiale, ikke fossile kilder. Omtrent all bensin og diesel som selges i det norske markedet i dag har en innblanding av biodrivstoff.

I Norge er omsetterne av drivstoff til veitrafikk pålagt å selge en viss andel biodrivstoff gjennom et omsetningskrav. Dette omsetningskravet økes gradvis frem til 2020, og kravet nå er 8 %. I 2018 øker kravet til 10 %, i 2019 økes det til 12 %, før det i 2020 skal være 20 % biodrivstoff.

Økt omsetning av biodrivstoff

Tall fra Skattedirektoratet viser at andelen biodrivstoff som ble solgt i det norske markedet i 2016 og 2017 var langt over omsetningskravet.

– I 2016 ser vi at omsetningen av biodrivstoff var på 14 %. Da var omsetningskravet 5,5 %, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.

– Foreløpig tall fra Skattedirektoratet viser at for de ni første månedene i 2017, har omsetningen økt til 21 % av totalt omsatt drivstoffvolum, sier Nøstvik.

Det betyr at politikken for økt bruk av biodrivstoff har fungert.

– Klimaforandringene krever at utslippene fra energibruken går ned. Det er derfor positivt at vår bransje tar ansvar for å fortsette en slik utvikling, blant annet gjennom økt bruk av fornybart drivstoff. Våre medlemmer har dessuten forpliktet seg til bare å bruke biodrivstoff som oppfyller EUs bærekraftskriterier. Det betyr at vi dermed vet at det biodrivstoffet som omsettes av våre medlemmer i dag er bærekraftig, sier Nøstvik.

Langsiktighet utover 2020

– Biodrivstoff er det viktigste bidraget for å redusere klimagassutslippene fra norsk transportsektor i dag, og vår bransje ønsker å bidra til at vi når de norske klimamålene, sier Nøstvik.

Hun mener det som blir viktig fremover nå, er å sikre ytterligere langsiktighet for biodrivstoffpolitikken.

– Opptrappingsplanen som er satt varer kun til 2020. Det er ikke langsiktig nok for dem som vurderer å investere i norsk produksjon av biodrivstoff. Slikt tar tid. Vi ønsker oss derfor en bredt forankret plan for hva som skal skje også etter 2020, gjerne helt frem til 2030, sier Nøstvik.

 Fakta om biodrivstoff:
  • Biodrivstoff er en fellesbetegnelse for drivstoff fremstilt av biologisk materiale. Biokomponenter kan fremstilles ved hjelp av ulike råvarer og ulike prosesser, og det fins dermed mange forskjellige typer biokomponenter. Noen råvarer gir bedre klimanytte enn andre.
  • Fordi biodrivstoff kan produseres fra ulike råstoffer, deler man biodrivstoff inn i to kategorier: 1) Konvensjonelle og 2) avanserte biodrivstoff
    • Konvensjonelle biodrivstoff vil si at råstoffene som er brukt kunne vært brukt til å produsere mat eller dyrefor
    • Avanserte biodrivstoff vil si at råstoffene kun fremstilles av rester og avfall, for eksempel fra næringsmiddelindustrien, landbruk eller skogbruk
  • Biodrivstoff blandes inn i bensin og diesel, og kan brukes av alle biler med forbrenningsmotor. De europeiske drivstoffstandardene definerer imidlertid noen grenseverdier for hvor mye biokomponenter som kan blandes inn i bensin og diesel.
  • Biodrivstoff omsettes i et internasjonalt marked. I Norge er det foreløpig to produsenter av biodrivstoff til bensin og diesel (Borregaard og Perstorp)
Felix Haave