Sterk økning i omsetningen av biodrivstoff
Omtrent all bensin og diesel som selges i dag har en innblanding av biodrivstoff.
Andelen biodrivstoff i 2016 og 2017 var langt over det pålagte omsetningskravet.
Omtrent all bensin og diesel som selges i dag har en innblanding av biodrivstoff.
Andelen biodrivstoff i 2016 og 2017 var langt over det pålagte omsetningskravet.
Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av biologisk materiale, ikke fossile kilder. Omtrent all bensin og diesel som selges i det norske markedet i dag har en innblanding av biodrivstoff.
I Norge er omsetterne av drivstoff til veitrafikk pålagt å selge en viss andel biodrivstoff gjennom et omsetningskrav. Dette omsetningskravet økes gradvis frem til 2020, og kravet nå er 8 %. I 2018 øker kravet til 10 %, i 2019 økes det til 12 %, før det i 2020 skal være 20 % biodrivstoff.
Tall fra Skattedirektoratet viser at andelen biodrivstoff som ble solgt i det norske markedet i 2016 og 2017 var langt over omsetningskravet.
– I 2016 ser vi at omsetningen av biodrivstoff var på 14 %. Da var omsetningskravet 5,5 %, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.
– Foreløpig tall fra Skattedirektoratet viser at for de ni første månedene i 2017, har omsetningen økt til 21 % av totalt omsatt drivstoffvolum, sier Nøstvik.
Det betyr at politikken for økt bruk av biodrivstoff har fungert.
– Klimaforandringene krever at utslippene fra energibruken går ned. Det er derfor positivt at vår bransje tar ansvar for å fortsette en slik utvikling, blant annet gjennom økt bruk av fornybart drivstoff. Våre medlemmer har dessuten forpliktet seg til bare å bruke biodrivstoff som oppfyller EUs bærekraftskriterier. Det betyr at vi dermed vet at det biodrivstoffet som omsettes av våre medlemmer i dag er bærekraftig, sier Nøstvik.
– Biodrivstoff er det viktigste bidraget for å redusere klimagassutslippene fra norsk transportsektor i dag, og vår bransje ønsker å bidra til at vi når de norske klimamålene, sier Nøstvik.
Hun mener det som blir viktig fremover nå, er å sikre ytterligere langsiktighet for biodrivstoffpolitikken.
– Opptrappingsplanen som er satt varer kun til 2020. Det er ikke langsiktig nok for dem som vurderer å investere i norsk produksjon av biodrivstoff. Slikt tar tid. Vi ønsker oss derfor en bredt forankret plan for hva som skal skje også etter 2020, gjerne helt frem til 2030, sier Nøstvik.