Bransjen ønsker å bidra til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren, og Drivkraft Norge mener det er behov for at alle de fornybare energikildene får like vilkår.
For å nå norske klimamål er vi avhengig av et samspill mellom flere teknologier. Drivkraft Norge mener derfor det er uheldig at Klimakur ikke vurderer klimaeffekten av ulike teknologier ut ifra like kriterier. Les vårt høringssvar til Klimakur 2030 her.
Drivkraft Norge representerer en bransje som ønsker å være en del av løsningen på veien til lavutslippssamfunnet. Selskapene ønsker å tilrettelegge for at kundene skal få tilgang til fornybare drivstoffer når de besøker en energistasjon.
– Skal vi få til dette, er vi helt avhengig av at alle de fornybare energikildene får like vilkår, slik at bransjen kan bidra til en effektiv reduksjon av klimagassutslippene. Dette mener vi ikke oppfylles gjennom Klimakur 2030, som i våre øyne ikke er teknologinøytralt innrettet, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.
For å gi et mer komplett bilde av tiltakenes klimaeffekter, mener Drivkraft Norge det er nødvendig å legge til grunn livsløpsanalyser. Med dette som grunnlag, bør valg av løsninger gjøres gjennom at markedet tilpasser seg like rammevilkår, slik at de tiltakene som velges, er de som er mest kostnads- og klimaeffektive.
– I Klimakur løftes elektrifisering frem som et prioritert tiltak i mange segmenter, selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til gjennomførbarheten. Elektrifisering er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene, men den stilles ikke overfor de samme kriteriene som andre fornybare energiformer. For eksempel blir økt bruk av biodrivstoff betraktet nærmest som en siste utvei for å oppnå målet om klimagassreduksjon, selv om biodrivstoff i dag er det mest klima- og kostnadseffektive tiltaket når man også tar hensyn til virkemiddelkostnaden, sier Nøstvik.
Hun har også et annet eksempel:
– I industri- og oppvarmingssegmentet, foreslås det forbud mot propan og naturgass, noe vi mener er EØS-rettslig problematisk. Videre vurderer Klimakur kun konvertering til fast biobrensel ved utfasing av fossil energi, uten at det samtidig er vurdert flytende eller gassformige bioalternativer, sier Nøstvik.
Drivkraft Norge støtter tiltak om økt bruk av fornybar energi i tillegg til elektrisitet for å redusere klimagassutslippene, og mener det er viktig at tiltakene overfor de ulike energiformene samkjøres.
– I høringssvaret vårt foreslår vi blant annet ett felles omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikken og ikke-veigående maskiner, og at dagens omsetningskrav for biodrivstoff erstattes med reduksjonsplikt basert på livsløpsutslipp, der alle fornybare drivstoffer inngår, sier Nøstvik.
Drivkraft Norge mener en overgang til reduksjonsplikt er en fordel, fordi der blir reduserte globale klimagassutslipp målsetningen, fremfor dagens omsetningskrav der målet er en gitt andel biodrivstoff.
Drivkraft Norge mener det er behov for tiltaksanalyser og virkemiddelanalyser for å sikre best mulig kunnskapsgrunnlag basert på samfunnsøkonomiske analyser for å lage framtidens klimapolitikk.
– Klimakur gir kun en del av det totale bildet ved at det fokuseres på tiltaksanalyse av kostnader og klimaeffekter, men ikke virkemiddelkostnaden for å utløse tiltakene. Slik kan tiltak som framstår som kostnadseffektive i Klimakur, bli mindre effektive når samfunnsøkonomiske konsekvensanalyser og ringvirkningsanalyser gjennomføres. Derfor blir SSBs bidrag til Klimakur i juni viktig for å danne et bedre kunnskapsgrunnlag for blant annet høstens klimamelding, sier Nøstvik.
Drivkraft Norge vil også peke på at det er behov for ringvirkningsanalyser av blant annet hvordan overgang fra fossil til fornybar energi vil påvirke dagens energistasjoner med de funksjoner de har, samt infrastrukturen for leveranse av ulike energikilder til transport.