Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under fremleggelsen av Klimakur 2030.
Rapporten inneholder forslag til hvordan Norge kan kutte 50 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Transportsektoren skal bidra med størst kutt.
Fagetatene har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utredet hva som skal til for å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med minst 50 prosent innen 2030 i forhold til 2005. Dette gjelder hovedsakelig sektorene transport, oppvarming i bygg, avfall og landbruk. Utslipp i disse sektorene er ikke inkludert i EUs kvotemarked.
Rapporten ble presentert fredag 31. januar (trykk her for å komme direkte til den), og Drivkraft Norge deltok på fremleggelsen.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn åpnet møtet.
– Klimakur er ikke en oppskrift på hva vi bør gjøre, men et faglig grunnlag som viser hva vi kan gjøre. Regjeringen kommer i løpet av året til å legge frem en plan for hvordan vi skal gjøre det, men først skal Klimakur ut på bred høring, sa Rotevatn.
Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, presenterte de overordnede linjene fra Klimakur 2030.
– Rapporten viser at det er mulig å kutte halvparten av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Det forutsetter imidlertid at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer raskt på plass, sa Hambro.
Drivkraft Norges generalsekretær, Inger-Lise M. Nøstvik, deltok på rapportfremleggelsen.
– Vi var, som mange andre, spente på rapporten. Den blir et viktig grunnlag når regjeringen senere i år skal legge frem stortingsmeldingen om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030, samt Nasjonal Transportplan, sier Nøstvik.
Fremover blir det derfor viktig å gå dypere inn i tall- og faktagrunnlaget som ligger bak vurderingene i rapporten.
– Vi representerer en bransje som sterkt ønsker å bidra til å redusere klimagassutslipp, blant annet gjennom en økende andel fornybart flytende drivstoff. Vår første reaksjon er at de fleste tiltakene er rettet mot elektrifisering. Vi håper, ved å gå mer inn i detaljene, å finne flere virkemidler og tiltak som også omhandler de andre energibærerne. Vi er opptatt av at det legges opp til en teknologinøytral politikk, som ikke velger en teknologi fremfor en annen. Skal vi klare å nå de utslippsmålene vi har satt oss, er vi helt avhengig av alle teknologier som bidrar med utslippsreduksjoner, sier Nøstvik.
På bildet: Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro, presenterte de overordnede linjene fra rapporten.