Nye tall fra Miljødirektoratet viser at biodrivstoff bidro til å redusere klimagassutslippene fra den norske transportsektoren med 1,2 millioner tonn CO2 i 2020. Dette er den viktigste årsaken til at utslippene fra veitrafikken går ned. 2/3 av biodrivstoffet som ble brukt var avansert. Dette teller dobbelt, og totalvolumet av biodrivstoff har derfor gått noe ned.
Miljødirektoratet har nå offentliggjort tallene som viser hvor mye biodrivstoff som ble omsatt i det norske markedet i 2020, og hvilke råstoffer som var brukt. Drivkraft Norges medlemmer rapporterer disse tallene til Miljødirektoratet hvert år.
Biodrivstoff er drivstoff som er fremstilt av biologisk materiale, fremfor fossile kilder. Når du fyller drivstoff heter det fortsatt bensin og diesel, men innholdet er mer fornybart enn noen gang, fordi det er blandet inn biodrivstoff.
Tallene for 2020 viser at det ble solgt 500 millioner liter biodrivstoff. Totalt utgjorde bruken av biodrivstoff 13 prosent av den totale drivstoffomsetningen til veitrafikken. I 2019 ble det solgt 615 millioner liter biodrivstoff, og i 2018 var tallet 497 millioner liter. Derfor er fysisk volum lavere i 2020 enn foregående år. Likevel er prosentandelen høyere: 22,4 prosent.
– I Norge har vi et myndighetspålagt omsetningskrav, som vil si at av alt drivstoff våre medlemmer selger, må hvert enkelt selskap minst selge en viss andel biodrivstoff. Fordi myndighetene ønsker at bruken av avansert biodrivstoff øker, har de laget systemet slik at én liter avansert biodrivstoff omsatt innenfor omsetningskravet, teller som to, forklarer Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.
Avansert biodrivstoff fremstilles av rester og avfall, og kommer dermed ikke fra råstoff som kan brukes til mat eller dyrefôr.
– Vi ser at andelen avansert økte ganske kraftig i 2020, noe som er positivt. Det ble omsatt 330 millioner liter avansert biodrivstoff, mot 233 millioner liter i 2019, sier Nøstvik.
Det ble solgt 170 millioner liter konvensjonelt biodrivstoff i 2020. Med andre ord stod avansert biodrivstoff for 2/3 av omsetningen.
– Så fordi avansertandelen økte kraftig i 2020, og dette volumet dobbelttelles, kan vi si at samlet biodrivstoffvolum økte i prosent, selv om den fysiske andelen – altså antall liter – faktisk er lavere enn de to foregående årene. Men dette er villet politikk, og sånn sett ser vi jo at politikken virker, sier Nøstvik.
Avansert biodrivstoff er gjerne dyrere enn konvensjonelt biodrivstoff, og dobbelttellingen er derfor laget for å kompensere for dette.
Tallene viser også at vedtatt politikk får konsekvenser på andre måter: nemlig totalvolumet.
juli 2020 ble det nemlig innført veibruksavgift på alt biodrivstoff. Tidligere var det fritak for denne avgiften på biodrivstoff som ble omsatt utenfor omsetningskravet, men denne fordelen forsvant altså i fjor sommer. Drivkraft Norge var da tydelige på at dette ville bety at det ikke lenger lønner seg å omsette mer biodrivstoff enn omsetningskravet, da det fremdeles er slik at biodrivstoff er dyrere enn fossilt drivstoff.
– Ikke overraskende ser vi altså effekten av veibruksavgiften på tallene. Det er ikke omsatt mer biodrivstoff enn det omsetningskravet landet på for 2020, sier Nøstvik.
I 2020 ble det gjort flere endringer i rammebetingelsene knyttet til biodrivstoff. 1. januar 2020 økte omsetningskravet til 20 prosent. Senere samme år kom nyheten om at dette kravet skulle økes ytterligere fra 1. juli, opp til 22.4 volumprosent. Samtidig ble også fritak for veibruksavgift utover omsetningskravet fjernet.
I 2021 er omsetningskravet økt ytterligere, til 24.5 volumprosent.
– Drivstoffbransjen vil levere klimanøytrale løsninger innen 2050. Vi må omstille oss, og har en viktig rolle i omleggingen fra fossilt til fornybart. Våre medlemmer bidrar allerede i dag til store og nødvendige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom å gradvis erstatte det fossile innholdet i flytende drivstoff med fornybart innhold. I tillegg satser medlemmene våre på biogass og lading. Biodrivstoff gir rask og kostnadseffektiv reduksjon i klimagassutslippene fra norsk transportsektor, og kan brukes i hele den norske bilparken, sier Nøstvik.
Det mest utbredte råstoffet i 2020 var slakteavfall uegnet til dyrefor. Palmeolje utgjør nå bare 0,4 prosent av råstoffene.
– Alle medlemmene forholder seg til gjeldende regelverk, og kjøper kun inn biodrivstoff som er sertifisert som bærekraftig i henhold til EUs regelverk. I tillegg tar hvert selskap egne kommersielle og forretningsmessige valg når det gjelder hvilke biodrivstoffer de kjøper, sier Nøstvik.
Drivkraft Norge mener det er viktig å klassifisere biodrivstoff etter klimagassreduserende effekt, samtidig som at det har lav avskogingsrisiko.
– Vi arbeider for at omsetningskravet skal erstattes av reduksjonsplikt, hvor alle fornybare drivstoffer teller og vektes med beregnet klimaeffekt. Vi ser også frem til at EUs ILUC-regelverk kommer på plass i Norge, sier Nøstvik.