Hvordan utforme et bærekraftig avgiftssystem for bruk av bil, og samtidig bidra til å nå mål om å redusere klimagassutslippene ved bruk av bil. Drivkraft Norge mener at dynamisk veiprising, sammen med en CO2-avgift som reflekterer det globale klimaavtrykket for alle typer energibærere, kan være løsningen.
I dag har vi et avgiftssystem på bruk av bil som består av veibruksavgift og CO2-avgift. Veibruksavgiften skal dekke samfunnskostnadene bilbruk fører til som følge av kø, slitasje av veiene og lokal forurensning. CO2-avgiften skal dekke utslipp av klimagasser.
Veibruksavgiften hentes inn via pumpeprisen for bensin og diesel, og det er derfor bare biler med forbrenningsmotor som betaler denne avgiften. Innretningen med avgifter på drivstoffpumpen var effektiv så lenge alle biler brukte flytende drivstoff. Nå er imidlertid ¼ av bilparken drevet av strøm. Og andelen vil stige raskt framover. Siden el-biler ikke betaler veibruksavgift, betyr det at bruk av elbil heller ikke omfattes av forurenser betaler-prinsippet, ved at de ikke dekker de kostnadene de påfører samfunnet ved bruk. Samtidig faller avgiftsinntektene til staten kraftig. Dette er ikke bærekraftig på sikt og vi må få et system der all trafikk blir likebehandlet, og bidrar til å dekke de kostnadene bruken påfører samfunnet.
Drivkraft Norge har derfor i lang tid påpekt at veibruksavgiften bør flyttes fra drivstoffpumpen til selve bruken av kjøretøy gjennom dynamisk veiprising. Ved å innføre dynamisk veiprising som tar hensyn til kjørelengde, område og tidspunkt for kjøringen, samt kjøretøytype, vil det bidra til en bærekraftig finansering og kan stimulere til økt bruk av grønn transport. Dette vil tillate myndighetene å differensiere prisingen basert på faktorer som veibelastning, miljøpåvirkning og behovet for å redusere trafikkbelastningen i byområder i rushtiden. Det vil likebehandle bruk av alle typer kjøretøy, og samtidig sikre staten forutsigbarhet når det gjelder kommende inntekter.
Spørsmålet er om vi samtidig får designet avgiftssystemet slik at det tar hensyn til de globale klimaavtrykkene. Her er det innretningen av CO2-avgiften som må vurderes. Hvis avgiften skal reflektere det globale klimaavtrykket, vil stort sett all energi som brukes til framdrift av kjøretøy i dag bli omfattet av en CO2-avgift. Det globale klimaavtrykket beregnes allerede for bensin, diesel og biodrivstoff. For at biodrivstoff skal godkjennes som bærekraftig, så er ett av kravene å dokumentere at dets klimanytte tilfredsstiller ett minimumsnivå. Tilsvarende krav må også stilles til strøm, hydrogen, e-fuels og biogass.
Hva skal for eksempel ligge til grunn for beregning av strømmens klimagassutslipp?
Her mener vi at NVEs årlige beregning av varedeklarasjon må ligge til grunn, hvis strømleverandør ikke kan påvise at det følger opprinnelsesgarantier med strømmen de selger.
Opprinnelsesgarantier dokumenterer at strømmen kommer fra en fornybar kilde. Hvis varedeklarasjonen skal ligge til grunn og man ikke har opprinnelsesgarantier på strømmen, så viser tallene fra NVE for 2023 at 86 % av strømmen er laget av fossil kraft. Kun 28 % av strømmen kjøpt i Norge hadde opprinnelsesgarantier. Med andre ord betyr dette at 62 % av strømmen kjøpt i Norge i 2023 ikke kan dokumenteres at ikke stammer fra en fossil kilde.
Så, hvis vi sier at biodrivstoffet har en global klimanytte på 80 %, det vil si at CO2-utslippet er 20 % av tilsvarende fossilt drivstoff, så skal det belastes med 20 % av fastsatt CO2-avgift. Tilsvarende for strøm. Det må beregnes en global klimanytte som tar hensyn til om strømmen har opprinnelsesgarantier eller ikke. Noe forenklet kan vi si; hvis strømmen ikke har opprinnelsesgaranti, så vil NVEs tall bety at strømmen du kjøper blir belastet med 86 % av fastsatt CO2-avgift. Tilsvarende øvelser må gjøres for de andre energibærerne, som hydrogen, biogass og e-fuels.
Innrettes CO2-avgiften slik at den tar hensyn til energiens globale klimanytte, så tror vi at det vil bidra til økt bevissthet rundt klimaavtrykk når man skal kjøpe energi. Og, når alle energibærere måles opp mot global klimanytte, så vil tilbydere av energien også ønske å tilby energi med høy klimanytte. Innføring av dynamisk veiprising vil sikre at alle kjøretøy betaler for de kostnadene bilbruken påfører samfunnet. Da vil vi ha et rettferdig avgiftssystem som trekker i samme retning, som sikrer både forutsigbar og effektiv reduksjon av klimagassutslipp og proveny for staten.