Drivstoffbransjens ordbok

Avansert biodrivstoff er drivstoff laget av råstoffer som er rester og avfall, for eksempel fra næringsmiddelindustrien, landbruk eller skogbruk. Definisjonen av hvilke råstoffer som kan brukes til produksjon av avansert biodrivstoff er nedfelt i produktforskriften.

Mer informasjon om biodrivstoff finner du på vår fagside.

Bensin er en blanding av forskjellige hydrokarboner laget fra råolje. Bensin er en fargeløs væske og er lettantennelig. Det er derfor viktig at lagring og bruk av bensin er i tråd med myndighetenes krav og bestemmelser. I en bensinmotor komprimeres en blanding av bensin og luft i sylinderen, og blandingen antennes deretter av en tennplugg. Kraften fra stemplenes bevegelser skaper fremdrift til bilen.

Mer informasjon om bensin finner du på vår fagside.

Bio-LPG er et biprodukt fra fremstilling av biodiesel, som blant annet utvinnes fra biomasse, matavfall og animalsk fett, og andre fornybare råstoffer. Bio-LPG kan også forklares som LPG produsert av fornybar energi, som et biprodukt fra flytende fornybart drivstoff. Sammenlignet med LPG kan bio-LPG redusere CO2-avtrykket med mer enn 80 prosent.

Bio-LPG har samme kjemiske sammensetning som LPG og kan derfor brukes i eksisterende tankanlegg og apparater uten større tekniske endringer. Bio-LPG har de samme gode egenskapene som LPG med lave utslipp av partikler, svovel, sot og kullos, samt null innhold av tungmetaller.

Biodiesel er fornybar diesel som blandes inn i vanlig diesel. Rundt 90 prosent av biodrivstoffet som selges i Norge er biodiesel. Biodiesel produseres av oljerike planter som raps og bærekraftige palmer. Det er hovedsakelig to typer biodiesel på det norske markedet; FAME og HVO. Hovedforskjellen mellom de er produksjonsmetoden. HVO har en mer avansert produksjonsmetode, noe som gjør at det kjemisk er mer likt fossilt diesel enn det FAME er. Biodiesel kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff, og det avgjørende er hvilken råvare biodieselen er produsert fra.

Mer informasjon om biodrivstoff finner du på vår fagside.

Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av biologisk materiale, i motsetning til fossile kilder. Omtrent all bensin og diesel som selges på energistasjoner i dag, inneholder en andel biodrivstoff. Drivkraft Norges medlemmer har forpliktet seg til kun å selge bærekraftig biodrivstoff til det norske markedet.

Biokomponenter kan fremstilles ved hjelp av ulike råvarer og ulike prosesser, og det finnes dermed mange forskjellige typer biokomponenter. Ulike råvarer gir ulik klimanytte.

Biodrivstoff bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Siden råstoffet kommer fra biologisk materiale regnes forbrenning av biodrivstoff som CO2-nøytral, da utslippet av CO2 inngår i det naturlige kretsløp (fotosyntesen). Dersom arealer blir forvaltet på en bærekraftig måte, vil CO2, som slippes ut ved høsting og forbrenning, tas opp i nye planter og trær som vokser opp. Ulike typer biodrivstoff kan ha ulik klimaeffekt, og det er et mål om at klimaeffekten fra biodrivstoffet stadig skal forbedres.

Fordi biodrivstoff kan produseres fra ulike råstoffer, deler man biodrivstoff inn i to kategorier:

• Konvensjonelt biodrivstoff
• Avansert biodrivstoff

Mer informasjon om biodrivstoff finner du på vår fagside.

Bioetanol framstilles av planter som inneholder sukker og stivelse, for eksempel mais, sukkerrør, korn og poteter. Det kan brukes som fornybart drivstoff i bensin. I Norge inneholder bensin inntil 5 prosent bioetanol (E5). Om lag 10 prosent av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag er bioetanol. Bioetanol kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjøres av hvilken råvare den er produsert fra.

Mente du biodiesel?

Biofyringsolje er fyringsolje basert på fornybare råstoffer. De fleste fyringsanlegg kan benytte biofyringsolje. Dette betyr at du ikke trenger å bytte ut fyringsanlegget du allerede har. Alternativt kan fyringsanlegget bygges om til å bruke fornybare energikilder som for eksempel solvarme eller jordvarme.

For å unngå driftsproblemer er det viktig å kjøpe biofyringsolje av tilstrekkelig god kvalitet. Derfor har Drivkraft Norges medlemmer gjennom Norsk Bransjestandard etablert to forskjellige produktstandarder som anbefales for bruk av biofyringsolje. Dette er produktstandarden for FAME (tilsvarende som for biodiesel – EN 14214) og HVO (tilsvarende som for fornybar diesel – EN 15940). Dette kan du forsikre deg om ved å forhøre deg med din leverandør.

Biogass er gassblandinger som inneholder metan og CO₂. Biogass blir dannet ved anaerob (oksygenfri) nedbryting av organisk materiale, som for eksempel døde plantedeler, matavfall eller husdyrgjødsel. Biogassen er dermed å anse som avansert biodrivstoff.

Biogass kan brukes på samme måte som naturgass. Ved oppgradering til drivstoffkvalitet, kan biogassen benyttes som drivstoff i gassdrevne biler, større kjøretøy og i skip. Biogass forkortes ofte med CBG, (compressed biogas). Den kan gjøres flytende, og man bruker forkortningen LBG (Liquified biogas) om flytende biogass.

Mente du bio-LPG?

Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensler.

Bærekraftskriteriene består av to deler:

• • Reduksjonskrav av klimagassutslipp, hvor det må dokumenteres at biodrivstoffet reduserer de totale klimagassutslippene med minimum 50 prosent, sammenlignet med fossil bensin og diesel. Dette beregnes utfra livsløpsanalyser.
  • Arealkrav som sikrer at råstoffet i biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller høyt karboninnhold. Det kan ikke forekomme hogst av regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjon, og dette må kunne dokumenteres. Dette kravet gjelder ikke for biodrivstoff produsert av avfall eller rester av produksjonsprosesser.

CCS (Combined Charging System) er standard ladekontakt for hurtiglading.

Mer informasjon om lading finner du på vår fagside. 

CHAdeMo er en kontakt for hurtiglading som ble introdusert tidlig i det norske markedet med japanske biler. CHAdeMO ladepunktene har en effekt på 50 kW. Det er få nye elbiler som selges med denne kontakttypen i dag.

Mer informasjon om lading finner du på vår fagside.

Normallading som foregår der kjøretøyet parkerer ved målpunkt som kjøpesentre, spisesteder, hoteller, transportknutepunkt, turistattraksjoner og lignende.

Mer informasjon om lading finner du på vår fagside. 

Diesel er en blanding av forskjellige hydrokarboner laget fra råolje. Diesel er et mellomdestillat som har en gul farge, og en karakteristisk lukt. Produktet er uløselig i vann og brannfarlig. Det er derfor viktig at lagring og bruk av diesel er i tråd med myndighetenes krav og bestemmelser. I en dieselmotor komprimeres luft i sylinderen og diesel blir sprøytet inn gjennom en dyse. Diesel selvantenner på grunn av den varme luften i sylinderen. Dieselmotoren har et høyere kompresjonsforhold enn bensinmotoren, noe som gir en bedre virkningsgrad og lavere drivstoff-forbruk. Kraften fra stemplenes bevegelser skaper fremdrift til bilen.

Mer informasjon om diesel finner du på vår fagside.

Mente du biodiesel?

I oppfyllelsen av det pålagte omsetningskravet teller volumet med avansert biodrivstoff dobbelt. Det betyr at én liter med avansert biodrivstoff teller som to liter når volumet brukes til å oppfylle omsetningskravet. Konvensjonelt biodrivstoff er ikke dobbelttellende biodrivstoff. Hva som er dobbelttellende biodrivstoff avgjøres av hvilket råstoff biodrivstoffet er laget av. I produktforskriften er det en liste over råstoffer som kan brukes til produksjon av avansert biodrivstoff, og dermed dobbelttellende biodrivstoff.

Mer informasjon om omsetningskravet.

Dette er prisen en kunde vil betale på en ladestasjon uten et kundeforhold eller uten bruk av en tjeneste gjennom en roamingaktør. EUs AFIR forordning artikkel 2 definerer ad hoc pris som "the price charged by the operator of a recharging or refuelling point to an end user for recharging or refuelling on an ad hoc basis". Denne prisen skal oppgis i kroner per KWh for hurtiglading over 50 KW.

Dynamisk veiprising er i motsetning til køprising/veiprising/rushtidsavgift også kjent som «bompenger» hvor det innkreves et bomsnitt hvor man betaler uavhengig av hvor langt man kjører. Med andre ord en betaling for faktisk registrert bruk av veien. Prisen skal blant annet gjenspeile det man forurenser samt trafikksikkerhet og slitasje. Avgiftene som skal ligge inne i veiprisingen skal fremme målene i transportpolitikken. Dynamisk veiprising vil kunne erstatte de bruksavhengige avgiftene, samt årsavgift og vektårsavgift.

En elektrisk bil er en bil med en elmotor som er drevet av batteri eller hydrogen. Det finnes også hybridmotorer, hvor man kombinerer en elektrisk motor og en forbrenningsmotor. Da kan forbrenningsmotoren tre inn når batteriet er tomt. De to typene hybrider, ladbare og ikke ladbare, kan lade batteriet enten ved hjelp av ledning, eller under kjøring. De kalles plug-in hybrid elektrisk (PHEV) og hybrid elektrisk (HEV). En batterielektrisk bil har bedre virkningsgrad enn en bil med forbrenningsmotor.

Kilowattimer (kWt) er mengden energi.

Les mer om lading på vår fagside. 

FAME (fettsyre-metyl-ester) er biodiesel framstilt av plantefett eller oljer, fra for eksempel raps, soya og palmeolje. FAME kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjøres av hvilke råstoff det er produsert fra. Det vanligste råstoffet for FAME er raps, noe som vil gjøre det til et konvensjonelt biodrivstoff. Produktstandarden for autodiesel (EN 590) tillater opp til 7 prosent innblanding med FAME.

Fyringsolje og parafin, for mange kjent som mineralolje, er en energiform som blir brukt til oppvarming eller til industrielle prosesser. Tradisjonelt har fyringsolje vært basert på fossil energi, og ble av klimahensyn forbudt for bruk til oppvarming av boliger, offentlige bygg og næringsbygg fra 2020. Industriell bruk er fortsatt tillatt.

Mente du biofyringsolje?

En hurtiglader er et ladepunkt som kan gi effekt på minst 50 kilowatt.

Mer informasjon om lading finner du på vår fagside.

HVO (Hydrogenert Vegetabilsk Olje) er biodiesel som kan framstilles av de samme råstoffene som for FAME. HVO kan blandes inn i større blandingsforhold i vanlig diesel enn det man kan med FAME. Det som er avgjørende for innblandingsandelen, er at det ferdigblandede dieselproduktet oppfyller produktstandarden for diesel. HVO kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjørende er av hvilket råstoff det er produsert fra.

HVO100 er et høyinnblandingsprodukt bestående av kun HVO.

Hydrogen er en gass og kan produseres fra flere typer energikilder.

Produseres hydrogen ved elektrolyse av vann og fornybar elektrisitet, omtales dette som grønt hydrogen. Produseres hydrogen fra fossile brensler, hovedsakelig naturgass, omtales dette som grått hydrogen. Dette utgjør den største delen av hydrogenproduksjonen i verden i dag. Grått hydrogen kan gjøres klimavennlig ved å fange CO₂, da omtales dette som blått hydrogen. Brenselceller brukes til å konvertere hydrogen til elektrisitet, som driver motoren/bilen fremover. Restproduktet er rent vann.

Konvensjonelt biodrivstoff er drivstoff laget av råstoffer som også kunne vært brukt til å produsere mat eller dyrefôr.

Mente du avansert biodrivstoff? 

Ladeoperatørene, også kjent som CPO-er, eier og administrerer ladestasjoner for elbiler, sikrer drift av ladeenheter og styring av energiforsyning. De arbeider med alt fra installasjon og vedlikehold til oppdateringer og feilsøking mv.

Et ladepunkt er tilkoblingspunktet til en en ladestolpe. En ladestolpe kan ha ett eller flere ladepunkter.

Mer om lading finner du på vår fagside.

En ladestasjon er et sted som tilbyr ett eller flere ladepunkter på en eller flere ladestolper.

Mer om lading finner du på vår fagside.

Livsløpsanalyse er en omfattende og systematisk analyse av et produkts utslipp i hele livsløpet. I transportsektoren benyttes livsløpsanalyser for å beregne mengden klimagassutslipp «fra vugge til grav». I dette ligger utslipp knyttet til blant annet produksjon og transport av produktet. Livsløpsanalyse vil dermed vise produktets samlede globale klimaavtrykk.

LPG er en samlebetegnelse for propan iblandet butan i enten flaske eller tank, ofte gjengitt som flaskegass.

LPG er et røyk- og sotfritt brensel, som slipper ut svært lave nivåer av NOx, SOx og partikler (PM). LPG forurenser verken jord eller grunnvann ved eventuelle lekkasjer eller utslipp. Gassen er en allsidig energikilde. Gassen har en ren og effektiv forbrenning, høyt energiinnhold og lar seg enkelt transportere. LPG brukes ofte i industrien til prosesser og bearbeiding, i landbruket, og til oppvarming av vann og bygninger. I Europa brukes det også som drivstoff i biler, busser og lastebiler. I hverdagen kjenner de fleste til flaskegass når de lager mat på grillen, på camping- eller seiltur.

LPG slipper ut mindre CO2 og NOx enn andre fossile drivstoff som olje og kull. Ved fullstendig forbrenning slippes det kun ut CO2 og vann.

I Norge utgjør LPG en spesielt viktig rolle i områdene utenfor naturgass-, strøm-, og fjernvarmenettet. Her bidrar LPG til stabile, kostnadseffektive og mer miljøvennlige energiløsninger. Ettersom gassen er transportabel, og det i Norge er et fleksibelt og desentralisert distribusjonsnettverk, leverer LPG-selskapene gass ut til hele landet til både private små og store bedrifter.

Overgangen til LPG har allerede hjulpet mange virksomheter til store energibesparelser og utslippsreduksjoner.

Mer informasjon om LPG finner du på vår fagside.

En lynlader er et ladepunkt som kan gi effekt på minst 150 kilowatt.

Mer informasjon om lading finner du på vår fagside.

En normallader er et ladepunkt som kan gi en effekt på 3,6-22 kilowatt. En typisk normallader kan være i et garasjeanlegg eller i egen bolig.

Mer informasjon om lading finner du på vår fagside. 

I Norge har vi fire omsetningskrav for bruk av biodrivstoff. Det vil si at av alt drivstoff som omsettes, så stilles det krav til at en viss andel må være biodrivstoff. I 2024 er dette 19 % for veitrafikken, 10 % for ikke-veigående maskiner og andre formål, 6 % for sjøfart og 0,5 % for luftfart.

Omsetningskravet og bærekraftskriteriene er gitt i produktforskriften, kapittel 3 (lovdata.no).

Mer informasjon om biodrivstoff finner du på vår fagside.

Propan er også kjent som LPG. LPG er en samlebetegnelse for propan iblandet butan i enten flaske eller tank.

En reduksjonsplikt innebærer at omsettere av drivstoff ilegges en plikt til å redusere klimagassutslippene forbundet med energien de selger til transport. Dette kan gjøres ved innblanding av fornybart drivstoff, som bærekraftig biodrivstoff, i bensin og diesel, eller ved salg av andre fornybare energibærere som elektrisitet og hydrogen. Klimautslippene skal beregnes ut ifra produktets livsløpsutslipp, det vil si det globale klimaavtrykket gjennom beregning av utslipp fra hele verdikjeden for produktet.

Oppfyllelse av reduksjonsplikten måles ved sammenligning med klimaavtrykket til det aktuelle drivstoffets helfossile motsvar. Det er altså snakk om å måle utslippsreduksjonene ved bruk av fornybare energibærere sammenlignet med om den samme energien kun var fossil. Salg av elektrisitet og hydrogen skal også inngå i oppfyllelse reduksjonsplikten, og vil bli vurdert etter samme prinsipp.

Her kan du lese rapporten om reduksjonsplikt utarbeidet av Vista Analyse i 2021 på vegne av Drivkraft Norge.

Roamingaktører utvikler og tilbyr digitale plattformer, vanligvis mobilapper eller RFID-nøkler, som elbilførere kan bruke for å benytte seg av ladepunkter, starte ladesesjoner, sjekke ladehistorikken og finne ledige ladepunkter. Disse eier ikke ladenettverket, men tilbyr en tjeneste for å bruke nettverket. Aktøren inngår avtaler med ladeoperatører og tilbyr sine kunder en pris avhengig av kundeforholdet.

Eksempler på roamingaktører i Norge er:

• Elbilforeningen (blå brikke)
• NAF (gul ladebrikke)
• Elton (ladeapp)
• Fortum Charge and Drive
• Ulike ladekort gjennom kjøretøysforhandler (Audi, VW etc..)

Syntetisk drivstoff er et fornybart drivstoff med ikke-biologisk opphav.

Produksjon av syntetisk drivstoff er en reversering av forbrenningsprosessen, hvor karbondioksid tilføres hydrogen og energi i form av elektrisitet for omdanning til et hydrokarbon-drivstoff i væskeform. Den totale klimaeffekten av dette drivstoffet avhenger av om opprinnelsen til innsatsfaktorene er fossile eller fornybare.

Syntetisk drivstoff er også omtalt som e-Fuels eller Power-to-X.

Type 2 er en standard ladekontakt for normallading.

Mer informasjon om lading finner du på vår fagside.