Statsbudsjettet for 2018

Biodrivstoff

Stortinget har anmodet regjeringen å innføre bensinkvaliteten E10 (bensin med 10 % etanol) som standardprodukt i løpet av 2018.

Drivkraft Norge mener at det er fornuftig av regjeringen å foreta ytterligere utredninger og høringer på hvordan en innføring av E10 kan gjennomføres på best mulig måte for både forbrukerne og bransjen. I dette vil vurdering av virkemidler for å fremme E10 være sentralt. E10s suksess avhenger av om kundene faktisk velger å kjøpe E10. Bak dette valget er informasjon om produktet viktig, men også om E10 er konkurransedyktig på pris sammenliknet med det alternative drivstoffet. Videre er det viktig å se på hvordan dagens infrastruktur er forenelig med å innføre E10 som standardprodukt.

Drivkraft Norge mener videre at EUs bærekraftskriterier er det mest effektive virkemiddelet til å sikre best mulig biodrivstoff i Norge. Særnorske krav rettet mot spesifikke råstoffer kan føre til at man utelukker bærekraftig biodrivstoff med høy klimanytte, noe som ikke er en effektiv biodrivstoffpolitikk.

Veiprising

Veibruksavgiften har som formål å reflektere veitrafikkens samfunnskostnad med hensyn til kø, ulykker, slitasje, lokal forurensing, vinterdrift og støy. I tillegg skal avgiften sikre staten inntekter. Forsking viser at veibruksavgiften verken er styrings- eller kostnadseffektive virkemidler for å reflektere de eksterne marginale kostnadene. De tar ikke hensyn til hvor, når og hva man kjører. I tillegg fører en voksende andel med nullutslippsbiler til at statens proveny fra veibruksavgifter faller. Innføring av satellittbasert veiprising til erstatning av veibruksavgifter vil kunne rette opp i dette.

Drivkraft Norge mener at en utredning om veiprising bør omfatte alle kjøretøy, og ikke bare tungtransport slik det ble vedtatt i fjorårets budsjett. De samfunnsøkonomiske fordelene ved innføring av veiprising er størst for personbilsegmentet. Veiprising er rettferdig for den enkelte forbruker ved at det oppfyller forurenser betaler prinsippet gjennom å betale for bruk av bil ut ifra hvor, når og hva man kjører. Med dagens veibruksavgifter betaler alle like satser, noe som gjør at bilister i distriktene subsidierer bilbruk i byene. Samtidig vil veiprising erstatte mylderet med ulike tiltak som lavutslippssoner, miljødifferensierte bompengetakster, rushtidsavgifter, piggdekkgebyr mm. Personvernproblematikken kan løses ved å kryptere informasjonen som lagres i brikkene som registrerer kjøretøyenes bevegelser.

Støtteordning for alternative energibærere

Regjeringen anser at de har fulgt opp Stortingets anmodninger vedrørende tilstrekkelig ladestruktur og hydrogenstasjoner i Norge. Drivkraft Norge vurderer det slik at Enova er tilbakeholdende, og de programmene som er lyst ut er for lite omfattende til å nå målsettingen om landsdekkende infrastruktur for hydrogen og kommersiell lading.

Drivkraft Norge mener at det er behov for konkretisering av virkemidler og støtte til produksjon av biodrivstoff i Norge. Vi er i dialog med blant annet Oslo kommune om etablering av energistasjoner med alternative drivstoffer. Våre medlemmer ønsker å bidra til dette, men er avhengig av å samarbeide med myndighetene for å få til slike etableringer.

Økt CO₂-avgift på gass til industrien

For industri- og bergverksbedriftene, utenom de kvotepliktige bedriftene, foreslås CO₂-avgiften på LPG (propan) og naturgass økt med 70 millioner kroner i 2018. Avgiftssatsen på LPG er 1 370 kr/tonn.

Drivkraft Norge mener at økningen som foreslås representerer en betydelig økning for de industrikundene som i dag benytter LPG. Avgiftsøkningen bør derfor tas over flere år, og vårt forslag er at det lages en opptrappingsplan etter tilsvarende mal som veibruksavgift på LPG.