Inger-Lise M. Nøstvik er generalsekretær i Drivkraft Norge. Hun er positiv til budsjettforliket. Foto: Moment Studio.
Drivkraft Norge er positive til den signaliserte biodrivstoffpolitikken i budsjettforliket, og at det ikke ble gjort kortsiktige endringer for å saldere budsjettet.
Enigheten inneholder en anmodning inn mot 2020-budsjettet:
«Stortinget ber regjeringen utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken, for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omtseningskravet. Disse rammebetingelsene skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, og innføres fra 1.1.2020.»
– Det er positivt at budsjettforliket reflekterer våre innspill om en langsiktig og teknologinøytral biodrivstoffpolitikk, ved å vektlegge råstoffets klimanytte fremfor å avgiftsbelegge ut i fra navn. Dette er også i tråd med kommende EU-regelverk, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.
Satsingen på biodrivstoff har gitt en positiv effekt på klimagassutslippene innenfor transportsektoren i Norge. Nedgangen i klimagassutslippene på 1,7 % fra 2016 til 2017 skyldes i all hovedsak økt innblanding av biodrivstoff.
– Bransjen ønsker å bidra til å øke andelen fornybart drivstoff, og for å få til det er det avgjørende med langsiktighet. Bruken av biodrivstoff i 2017 bidro til å redusere klimagassutslippene fra den norske veitrafikken med cirka 1,6 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer en reduksjon på om lag 15 prosent, sier Nøstvik.
Regjeringen og Stortinget har gjennom omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk bidratt til å sikre et tydelig ambisjonsnivå for biodrivstoff i Norge. Dette er også helt avgjørende for industrien når investeringsbeslutninger skal tas. I nær fremtid skal det tas investeringsbeslutninger om bygging av produksjonsanlegg for avansert biodrivstoff i Norge. Totalt er det snakk om investeringer for 5-10 milliarder kroner.