Hva påvirker drivstoffprisene?

Drivstoffprisen er bygd opp av tre komponenter: innkjøpspris, avgifter og bruttoavanse. Foto: Illustrasjonsfoto/Colourbox.

Droneangrepet mot oljeanlegget i Saudi-Arabia har bidratt til et hopp i oljeprisen. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan oljeprisen og drivstoffprisen henger sammen.

Først og fremst – hva består drivstoffprisen av?

Drivstoffprisen er bygd opp av tre komponenter:

  1. Innkjøpspris (internasjonal produktkostnad)
  2. Avgifter
  3. Bruttoavanse

Internasjonal produktkostnad refererer til børsnoterte priser for de ulike produktene på det internasjonale markedet.

Avgiftene bestemmer av Stortinget, og drivstoff ilegges tre typer avgifter: 1) Vegbruksavgift, 2) CO2-avgift og 3) merverdiavgift (MVA)

Bruttoavanse vil si pumpeprisen minus avgiftene og innkjøpsprisen. Bruttoavansen skal dekke selskapenes og drivstofforhandlernes kostnader til frakt, lagring, drift, transport, administrasjon, markedsføring, samt fortjeneste.

Av disse tre komponentene, er avgiften den største. I et historisk perspektiv utgjør avgiftene cirka 60 prosent av pumpeprisen. Svingningene i prisene forsterkes av merverdiavgiften, som begrenses med 25 % på alle priselementene. Når den internasjonale prisen stiger, stiger altså merverdiavgiften målt i kroner.

Hvilke forhold påvirker innkjøpsprisen?
  • Raffineriene konverterer råolje til flere ulike produkter, deriblant bensin og diesel. Internasjonal pris på disse produktene blir bestemt av tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet. Denne prisen noteres på flere internasjonale børser, og selskapene forhandler innkjøpspris på bakgrunn av dette.
  • Handelen med råolje og drivstoffprodukter skjer som regel i dollar. Selskapene i Norge kjøper drivstoff fra raffinerier eller terminaler her i landet, eller importerer fra utlandet. Prisen i norske kroner vil dermed også bli påvirket av dollarkursen.
  • Tilbud og etterspørsel vil også være en påvirkende faktor. Tilbudet avhenger av blant annet råoljeprisen, raffinerikapasitet og dollarkurs. Etterspørselen avhenger blant annet av sesongsvingninger.
Hvilke forhold påvirker råoljeprisen?

Råolje er en vare som handles i de internasjonale markedene. Prisen er bestemt av kvalitet, samt tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet. Tilbudet etter råolje vil blant annet være avhengig av politisk uro og produsentlandenes inntektsbehov, mens etterspørselen vil avhenge av de økonomiske konjukturene – og dermed behovet for energi.

Historisk utvikling av drivstoffprisene og råoljeprisen

Figur 1 viser endring i prisen på bensin, autodiesel og råolje. Prisene er målt i faste 2010-priser. Fastpris er valgt for å kunne sammenlikne prisnivåer over en lengre tidsperiode.

Det denne grafen over viser, er at prisen på råolje endret seg betydelig sterkere målt mot året før, enn pumpeprisen på bensin og autodiesel. Dette henger sammen med at pumpeprisen inkluderer også avgifter og selskapenes bruttoavanse. Faste drivstoffavgifter flater ut råoljeprisens svingninger. Drivstoffavgiftene utgjør om lag 60 % av pumpeprisen for bensin og diesel, som tidligere beskrevet.

Figur 2 viser utviklingen i råoljeprisen og de norske pumpeprisene målt i kr/l i faste 2010-priser.

En tommelfingerregel er at av pumpeprisen, utgjør drivstoffavgiftene om lag 60 prosent, internasjonal produktpris cirka 30 prosent og bruttoavanse cirka 10 prosent. Det vil si at omtrent 30 prosent av pumpeprisen kan tilskrives internasjonal pris på bensin og diesel.

Figur 3 viser endringene i internasjonal pris på bensin, autodiesel og råolje. Internasjonal pris på bensin og autodiesel er den prisen norske leverandører av flytende drivstoff til veitrafikken må betale ved innkjøp av drivstoff.

I denne figuren kan man se at prisendringene i det internasjonale markedet sammenfaller betydelig mer enn mellom de norske pumpeprisene og internasjonal pris på råolje. Korrelasjonen mellom internasjonale produktpriser og råoljepris er dermed høyere enn korrelasjonen mellom pumpeprisene og internasjonal råoljepris. Dette betyr også at de internasjonale prisene for bensin og autodiesel svinger mer enn den norske pumpeprisene på bensin og diesel.

Dette henger sammen med det som er beskrevet for forrige figur. Når man tar vekk drivstoffavgiftene og selskapenes bruttoavanse, så ser man hvordan den internasjonale produktprisen varierer mer i takt med den internasjonale råoljeprisen. Men sammenhengen er ikke perfekt, slik at det ikke er riktig å si at 10 % økning i råoljeprisen vil føre til 10 % økning i den internasjonale prisen for bensin og autodiesel.

Figur 4 viser at de internasjonale produktprisene for bensin og autodiesel ligger over råoljeprisen da produktprisene også inkluderer bla. raffineringskostnader som råoljeprisen ikke inkluderer.

Dette betyr at en endring i råoljeprisen ikke nødvendigvis har ført til en tilsvarende endring i de internasjonale prisene på bensin og diesel.