Drivkraft Norge mener regjeringen gjennom Klimameldingen signaliserer en for defensiv holdning til flytende fornybart drivstoff. Bransjen er klar til å levere større volumer fornybart drivstoff og dermed bidra med nødvendige utslippskutt i Norge.
Fredag 8. januar la regjeringen frem Klimameldingen, som formelt heter «Klimaplan 2021-2030». Denne stortingsmeldingen gir signaler om hvordan Norge konkret kan oppfylle sine klimamål i 2030.
- Klimameldingen åpner med et ønske om teknologinøytralitet, noe vi syns er positivt. Likevel leser vi meldingen som at den velger å prioritere enkelte teknologiske løsninger fremfor andre, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.
Hun er opptatt av at målet bør være å redusere klimagassutslippene, og ikke hva teknologien heter.
- Teknologiskjev klimapolitikk kan i verste fall føre til at vi ikke får redusert utslippene fra transportsektoren like mye som vi faktisk kan klare. Drivstoffbransjen ønsker å bidra med blant annet å øke volumet av flytende, fornybart drivstoff. Vi er derfor skuffet over at Klimameldingen ikke er mer offensiv når det gjelder satsing på slik drivstoff, sier Nøstvik.
Drivkraft Norge hadde videre håpet at Klimameldingen ville inneholde en opptrappingsplan for flytende fornybart drivstoff, noe den ikke gjør.
- Det varsles at det skal gjøres vurderinger om opptrappingen for biodrivstoff annen hvert år, noe som jo kan høres fint ut, men som likevel ikke er forutsigbart nok for en bransje som gjør innkjøpsavtaler langt frem i tid, sier Nøstvik.
Drivkraft Norges medlemmer har selv utarbeidet en opptrappingsplan for biodrivstoff frem til 40 % i 2030, og har hatt dialog med myndighetene om den.
Klimameldingen varsler også at omsetningskravet for biodrivstoff skal utvides til å også omfatte skipsfarten og anleggsbransjen.
- Overgangen til energistasjoner krever at vi har flere tanker i hodet samtidig: både det å levere en økende andel fornybart drivstoff til biler med forbrenningsmotor, samt å utvikle lønnsomme forretningsmodeller for å tilby andre fornybare energiformer som elektrisitet, hydrogen, biogass, biodrivstoff og syntetiske, fornybare drivstoffer, sier Nøstvik.
Med strategisk godt plasserte energistasjoner, ønsker Drivkraft Norges medlemmer å tilby energi også til elbilistene.
- For å få til det, må vi rydde vekk noen barrierer for å hjelpe til med å sikre en økonomisk bærekraftig infrastruktur for lading. Det blir ikke grønn omstilling med røde tall. Selv om drivstoffbransjen gjennom årenes løp har klart å etablere et nettverk med over 1700 stasjoner uten offentlig støtte, er det urealistisk å forvente det samme for etablering av et fullgodt hurtigladenettverk med dagens regelverk og virkemidler, sier Nøstvik.
Etablering av hurtigladere er ikke det samme som å sette opp bensin- og dieselpumper. Forskjellene er flere; mens alle bilene med bensin- eller dieselmotor må innom en energistasjon for å fylle drivstoff, kan en del elbilister dekke sitt energibehov også andre steder.
Klimameldingen viser til at utbyggingen av en ladeinfrastruktur i hovedsak skal være markedsbasert. Drivkraft Norge savner derfor at Klimameldingen legger tydeligere opp til kommersiell satsing på å gjøre hurtiglading lønnsomt for næringsaktørene.