Drivkraft Norge representerer selskapene som forsyner landet med drivstoff og energi, og har medlemmer som spiller en viktig rolle i å få ned utslippene fra transportsektoren. Illustrasjonsfoto: Pexels.
I dette meningsinnlegget peker vi på tre konkrete forslag som vi mener kan kutte klimagassutslippene raskere og mer effektivt.
Debattinnlegg av Kristin Bremer Nebben, administrerende direktør i Drivkraft Norge. Stod først på trykk i flere Amedia-aviser.
Stadig flere fageksperter har advart om at dagens klimapolitikk ikke fører oss i mål når det gjelder forpliktelsen om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Derfor var det stor interesse rundt klimarapporten fra Miljødirektoratet som kom for noen uker siden. Den inneholder et oppdatert kunnskapsgrunnlag med 85 tiltak for hvordan Norge skal nå disse forpliktelsene.
Det er selvfølgelig positivt at direktoratet anser 2030-klimamålet som mulig å nå, men rapporten er mangelfull ved at den bare peker på at det må betydelige virkemiddelpakker til, uten å være tydelig på hvor omfattende de må være. Det er ingen tvil om at det må betydelig med muskler til for å få fart på nødvendige reduksjoner av klimagasser.
Ta veitrafikken som et eksempel. Utslippene fra veitrafikken er høyere i 2021 enn i 1990. Hvis den skal bidra med samme andel reduksjon som de nasjonale kravene, det vil si å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990, så må utslippene fra veitrafikken ned med over 60 prosent fra nivået i 2021.
For at vi skal klare dette må vi ta i bruk alle fornybare løsninger. Dagens politikk favoriserer noen type løsninger. Det mener vi er feil. Vi har ikke tid og klimamessig råd til å plukke en eller to vinnere. Alle løsninger som bidrar til utslippsreduksjoner må benyttes og alle fornybare løsninger må vurderes innenfor like rammevilkår. Drivkraft Norge representerer selskapene som forsyner landet med drivstoff og energi, og har medlemmer som spiller en viktig rolle i å få ned utslippene fra transportsektoren. Vår bransje har tre helt konkrete forslag som vi mener kan kutte utslippene raskere og mer klimaeffektivt:
For det første må dagens omsetningskrav for biodrivstoff erstattes med reduksjonsplikt, der alle fornybare energibærere inkluderes og vurderes ut ifra hvilken klimaeffekt de har. Klimaeffekten vil da bli vurdert ut ifra de samlede klimagassutslippene gjennom hele energibærerens verdikjede; fra vugge til grav. Det være et teknologinøytralt virkemiddel som fremmer bruk av løsninger med best mulig global klimaeffekt, der de har størst nytte.
Reduksjonsplikt er et mer målrettet og klimaeffektivt virkemiddel enn dagens omsetningskrav ved at det måles opp mot faktiske utslippskutt. Det jo det som er målet; å kutte utslippene. Antall liter biodrivstoff eller antall elbiler er ikke målet i seg selv, men tiltak som skal bidra til at vi når målet. Derfor er det på tide å innføre et virkemiddel som er direkte rettet mot målsettingen om å redusere klimagassutslipp.
For det andre så må bruk av bærekraftig biodrivstoff anerkjennes som et klimatiltak i offentlige anskaffelser. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sitter på nøkkelen til dette. Vi mener de må beskrive hvordan offentlige anskaffelser kan kreve at biodrivstoffet er avansert og bærekraftig med høy klimanytte, samtidig som at volumet ikke registreres innenfor omsetningskravet. Våre medlemmer tilbyr allerede slike løsninger, men myndighetenes manglende anerkjennelse gjør at få aktører benytter seg av denne effektive muligheten til å kutte egne klimagassutslipp. Dette vil kunne fremme en bedre mulighet til å oppnå fossilfrie anleggsplasser og kutte utslippene fra offentlige kollektivtjenester.
For det tredje må vi få fart på tilgangen til kraftnettet for å etablere hurtigladestasjoner. Både nettselskaper og kommuner må prioritere ladeselskapenes søknader om etableringer. I tillegg må kommuner avse arealer, særlig for hurtiglading for tungtransport.
Drivstoff- og energibransjen er klare til å tilby flere fornybare drivstoffer til en større andel av transportsektoren. Da må myndighetene åpne opp mulighetsområdet og satse på virkemidler som sikrer et bredere utvalg av fornybare energibærere, og unngå å tenke på de fornybare løsningene som konkurrerende. De er snarere komplementære. Med en klimapolitikk som gir alle fornybare løsninger lik mulighet, kan utslippene reduseres både raskere og mer effektivt, og vi får større muligheter for å nå de nødvendige klimamålene.