Å si nei til veiprising er å gå baklengs inn i framtiden

Publisert

Vei med kjøretøy omringet av skog. Innfelt bilde av administrerende direktør.

Foto: Moment Studio

Regjeringen har nå lagt planene om veiprising i skuffen. I et nylig NTB-intervju begrunner finansminister Trygve Slagsvold Vedum dette med at det ville blitt "rart og urettferdig" å innføre veiprising når stadig flere kjøper elbil. For oss i Drivkraft Norge er denne argumentasjonen uforståelig.

Meningsinnlegget ble opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Vedum peker på at det først var "de med sterkest rygg" som kjøpte elbil, mens det nå er "et mye bredere lag som kjøper det". Men dette argumentet undergraver jo regjeringens egen beslutning om å skrinlegge veiprising som løsning. Tanken bak veibruksavgiften er at vi som bruker bil skal betale de omkostninger bilbruken påfører samfunnet, som kø, veislitasje, ulykker, støy og lokal forurensning. Hvis elbilen har blitt allemannseie, blir det desto viktigere å sikre rettferdig betaling for veibruken. I dag er situasjonen at de som fortsatt kjører diesel eller bensinbil må betale veibruksavgift, mens elbilister ikke gjør det. Er det dette Vedum mener med rettferdighet? 

Finansministeren erkjenner at staten går glipp av betydelige inntekter når stadig flere velger elbil. Dette er inntekter som i dag går til å vedlikeholde veinettet vårt. Men i stedet for å ta tak i denne utfordringen, velger regjeringen å lukke øynene. 

Vedums argument om at et veiprisingssystem ville innebære "en brikke i alle biler" overser helt at mange nordmenn allerede har valgt å ha en bompengebrikke i bilene sine. Teknologien for rettferdig veiprising finnes, og Datatilsynet har konkludert med at et veiprisingssystem vil kunne ivareta personvernhensynet. Når finansministeren likevel bruker argumentet om at alle må ha en brikke, fremstår det mer som en unnskyldning enn en reell bekymring. 

Det vi trenger er et rettferdig system der all veitransport – uavhengig av drivlinje – bidrar til finansieringen av veinettet basert på faktisk bruk. Et dynamisk veiprisingssystem vil kunne gjøre nettopp dette, ved at det også tar hensyn til hvor og når man kjører. Ved å differensiere prisene etter tidspunkt, vil systemet kunne gi insentiver til å kjøre utenom rushtiden og dermed bidra til bedre trafikkflyt, særlig i byområdene. Det vil også gjøre det rimeligere å kjøre i distriktene, der hvor folk er mest avhengig av bilen, i og med at bilbruk der har lavere kostnader for samfunnet enn i byene.  

Dagens innretning av veibruksavgifter tar ikke hensyn til dette, ved at den er lik over hele landet, uavhengig av hvor og når man kjører. Et system med dynamisk veiprising vil dermed bli mer rettferdig enn dagens system samtidig som at det sikrer midler til å ta vare på veiene vi har, noe Vedum tydeligvis ikke ønsker å oppnå. 

Vedum sier at "folk i Norge er helt avhengige av bilen". Nettopp derfor trenger vi et bærekraftig system for å finansiere veinettet vårt! Ved å avvise denne diskusjonen, gjør regjeringen både bilistene og samfunnet en bjørnetjeneste. Et moderne veiprisingssystem handler ikke om å gjøre det vanskeligere for bilister, men om å sikre en rettferdig finansiering av infrastrukturen vi alle er avhengig av hver dag. 

Spørsmålet er ikke om vi trenger et nytt system for veifinansiering, men når. Jo lenger regjeringen venter, desto større blir utfordringen. Det er på tide at finansministeren tar innover seg realitetene og starter arbeidet med fremtidens løsninger, i stedet for å gå baklengs inn i framtiden.