Drivkraft Norge inviterte til arrangement om elektrifisering av tungtransporten på Arendalsuka

På Arendalsuka 2024 inviterte Drivkraft Norge, Norges Lastebileier-Forbund og Statens vegvesen til arrangementet "Elektrifisering av tungtransporten – en viktig brikke for å redusere utslippene".

Arrangementet, som ble åpnet av administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge, tok for seg siste nytt om elektrifisering av tungtransporten, med innlegg fra Norges Lastebileier-Forbund, Statens Vegvesen og Drivkraft Norge.

Veitransporten står for over halvparten av utslippene fra transport i Norge, og utslipp fra tunge kjøretøy utgjør omtrent 35 prosent av dette. Elektrifisering av tungtransporten er derfor et sentralt tiltak for å redusere utslippene.

NLF: Det blir ikke grønt skifte med rød bunnlinje

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er den største nærings- og arbeidsgiverorganisasjonen for norsk landtransport av gods. De representerer 3000 bedrifter og transportsentraler med over 20 000 lastebiler, 23 000 sysselsatte, og en omsetning på 30 milliarder kroner.

Administrerende direktør Knut Gravråk i NLF påpekte at kundene må være med å ta regningen for omstillingen, da bransjen har lav egenkapital for å håndtere disse endringene. Gravråk understreket også behovet for økt bruk av biodrivstoff og støtteordninger som fungerer godt for mindre bedrifter. Norsk transportnæring er dominert av små og mellomstore bedrifter.

Statens Vegvesen: Skal gjennomføre et tungbilløft

Statens vegvesen kan spille en viktig rolle som tilrettelegger for ladeinfrastruktur for tungtransporten. I Nasjonal transportplan (NTP) er det lagt opp til et "tungbilløft" som skal gjennomføres av Statens vegvesen. Dette innebærer bedre arbeidsforhold for tungbilsjåfører og tilrettelegging for elektrifisering ved å kombinere lading med pause- og hvilemuligheter. Det er avsatt 3,7 milliarder kroner i NTP til dette formålet.

Fagdirektør for klima og bærekraft, Edvard Thonstad Sandvik, presiserte at døgnhvileplasser vil være mindre attraktive i fremtiden uten ladeplasser, men uttrykte tillit til at Drivkraft Norges medlemmer vil kunne tilby gode ladeløsninger.

Her kan du se opptak av arrangementet.

Drivkraft Norge: Etterlyser effekttariffer tilpasset en bransje i oppstartsfase og et helhetlig myndighetsansvar for ladebransjen

Drivkraft Norge jobber aktivt med spørsmål knyttet til elektrifisering av tungtransporten.

Fagsjef Arnhild Wartiainen i Drivkraft Norge fremhevet at for å møte den økende etterspørselen etter lading av tunge kjøretøy som våre medlemmer opplever, må rammevilkårene for etablering av hurtigladeinfrastruktur være på plass. Hun var tydelig på at selv om investeringsstøtte er viktig, er det like viktig å sikre tilgang til kraftnettet og et effektkostnader er tilpasset bransjen. Wartiainen utfordret politikerne å se på mulighetene for å kompensere for høye effektkostnader i en etableringsfase. Videre oppfordret hun Statens vegvesen til å være forutsigbar og transparente ved utlysning av lading på døgnhvileplassene.

Drivkraft Norge har tidligere tatt til orde for at Statens vegvesen bør ha myndighetsansvar for all ladeinfrastruktur i Norge, inkludert regelverk, datainnsamling og tilrettelegging for etablering. Dette la vi også vekt på i dette arrangementet.

Politisk samtale satte fokus på samarbeid og støtteordninger

Arrangementet ble avsluttet med en politisk samtale bestående av Tom Kalsås, statssekretær i Samferdselsdepartementet (Ap), Mathilde Tybring-Gjedde, fraksjonsleder for Høyre i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og Einar Wilhelmsen, energipolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne. Temaer som ble diskutert var blant annet behovet for tettere samarbeid, opprettholdelse av støtteordninger, krav til offentlige anskaffelser, og bruk av biodrivstoff for å kutte utslipp i eksisterende bilpark og nå klimamålene.

  • Kalsås fremhevet satsingen i NTP på døgnhvileplasser og lading. Han understreket også viktigheten av at offentlige aktører går foran i omstillingen av tungtransporten.
  • Wilhelmsen vektla behovet for langsiktige støtteordninger fra Enova og argumenterte for at investeringsstøtten må være tilstrekkelig for at bedrifter med lav lønnsomhet også kan delta i omstillingen.
  • Tybring-Gjedde påpekte nødvendigheten av krav til offentlige anskaffelser, men understreket at dette må ses i sammenheng med kostnads- og batteriutviklingen. Hun var også positiv til bruk av avansert biodrivstoff der elektrifisering ikke er mulig og for å kutte utslipp i eksisterende kjøretøyspark.