Innspill og høringer i desember
Drivkraft Norge besvart flere høringer i desember, blant annet innspill til stortingshøring om energi, veikart for hydrogen og ekspertutvalgets bompengerapport.
Drivkraft Norge besvart flere høringer i desember, blant annet innspill til stortingshøring om energi, veikart for hydrogen og ekspertutvalgets bompengerapport.
Drivkraft Norge mener at det er sentralt at en energimelding ser på hele energikjeden, og hva som er den mest effektive bruken av de ulike energibærerne. Den kommende energimeldingen bør kartlegge mulighetene for produksjon av fornybar energi og energibærere i Norge. Energipolitikken må være helhetlig der energiforsyning, miljø og næringsutvikling sees i sammenheng med hvor og hvordan de ulike energibærerne er mest klima- og kostnadseffektive. Energimeldingen må derfor se på både produksjonsleddet og forsyningsleddet/infrastrukturen for å få best mulig bruk av fornybar energi. For å fremme produksjon og bruk av fornybare energibærere, er det nødvendig at man har så teknologinøytrale virkemidler som mulig, som sikrer likest mulige vilkår for de ulike energibærerne. Dette vil bidra til at markedet tilpasser produksjon og bruk av energien mest mulig effektivt. Ulike teknologier har imidlertid ulik modenhet, og dermed ulike behov for egne ordninger i en innledende fase.
Drivkraft Norge mener et veikart for hydrogen bør ha kvantifiserte mål for innfasing av hydrogen, på lik linje som det er gjort for biodrivstoff med omsetningskravet og med elbilfordelene. Økt bruk av hydrogen er avgjørende hvis overordnede nasjonale klimamålsettinger skal nås. Drivkraft Norge mener at det er sentralt at et veikart ser på hele energikjeden for hydrogen, slik at ringvirknings-analyser tas hensyn til.
Videre mener vi at hvis hydrogen skal bli et alternativ til tungtransporten spesielt, og veitrafikken generelt, er det avhengig av tilstrekkelig utbygd nettverk av energistasjoner som tilbyr hydrogen.
Det er også behov for støtteordninger: myndighetene må legge til rette for tettere samarbeid på tvers av sektorene og mellom bransjen og virkemiddelaktørene. I hovedsak er det behov for styrking av støtteordninger for både investering i produksjonsenheter for hydrogen og til etablering av hydrogenstasjoner.
Regjeringen satte i 2019 ned et ekspertutvalg som har sett på det framtidige inntektsbildet for bomringene. Deres rapport ble lagt frem i september, og har nå vært på høring.
Rapporten peker på betydelige skjevheter i dagens bompenge system. Drivkraft Norge støtter den samfunnsøkonomiske prinsipielle gjennomgangen utvalget har gjort av hvordan dagens innretning av bompenger vil føre til at stadig flere kjøretøy ikke betaler for bruken av veien, med fallende inntekter som følge.
Formålene som bompengesystemet skal dekke er imidlertid ikke samstemte, og kan trekke i motsatt retning. Utgangspunktet for bompenger er at det skal dekke kostnadene ved å bygge en vei. Etter hvert har bompengesystemet blitt pålagt flere formål; utbedring av kollektivtrafikken, satsning på gang- og sykkelveier, avvisning av trafikanter i rushtrafikken (rushtidsavgift) og ønske om å redusere trafikken. Jo flere formål som legges på et virkemiddel, jo større er usikkerhet om målene kan nås. Utvalgets gjennomgang viser med tydelighet at det er dette som nå skjer med bompengesystemet.
Drivkraft Norge støtter alle anbefalingene som utvalget kommer med. Utvalgets anbefaling om at alle skal betale for bruk av bil og at bruken må prises etter samfunnsøkonomiske prinsipper, har som følge at noen kjøretøysegmenter ikke skal få rabatter/lavere takster som insentiv til å vri kjøretøyparken over til det myndighetene ønsker mer av, eller for å sikre næringsrettet transport bedre rammevilkår. Drivkraft Norge mener at kjøps- og eieavgifter er rette virkemidler for å vri kjøretøyparken til mer klimavennlig kjøretøyteknologi, mens vilkår for næringstransporten i prinsippet bør utformes gjennom inntektsskattesystemet.