Høringsrunde på Stortinget

Drivkraft Norges generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik representerte bransjen i høringen, og med seg hadde hun tre hovedbudskap: 1) utrede veiprising, 2) behov for langsiktig plan for bruk av fornybart drivstoff og 3) reduksjonsplikt som erstatning for dagens omsetningskrav.

I tillegg til disse tre hovedbudskapene, påpekte Drivkraft Norge også at det i budsjettforslaget er en ulogisk utforming av veibruksavgift på biodiesel. Videre at opptrappingen av CO₂-avgiften på LPG og naturgass bør utsettes. Dette fordi avgiften vil treffe eksportindustri som fortsatt er hardt rammet av korona-pandemien.

Her kan du lese mer om våre viktigste budskap:

Avgiftssystemet må fornyes: utred veiprising

Drivkraft Norge mener det er behov for å fornye avgiftssystemet for bruk av bil i Norge. Det bør gjennomføres en utredning av dynamisk veiprising til erstatning for dagens bruksavgifter for veitrafikken. Regjeringen har som mål å innføre et bærekraftig bilavgiftsystem innen 2025. Det vi med sikkerhet vet, er at dagens bruksavgifter ikke er bærekraftige. Da haster det å få utredet muligheten for dynamisk veiprising til erstatning for gjeldende bruksavgifter. Dynamisk veiprising vil være mer teknologinøytralt, styrings- og kostnadseffektivt, samt mer rettferdig, enn dagens innretning.

Behov for en langsiktig plan for økt bruk av fornybart drivstoff

For å sikre økt andel fornybart drivstoff, er det behov for en langsiktig plan for hvordan en slik opptrapping bør skje. Drivstoffbransjen ønsker at en slik opptrappingsplan blir utarbeidet i et samspill mellom myndighetene og bransjen, basert på forslaget vi har laget. Opptrappingsplanen bør forskriftsfestes gjennom endringer i produktforskriften.

For å nå klimamålene er Norge avhengig av utslippsreduksjoner også fra dagens bilpark. For å sikre effektiv innføring av mer fornybart drivstoff med høy klimanytte, er det nødvendig at myndighetene legger opp til en langsiktig og forutsigbar opptrappingsplan for økt bruk av fornybare drivstoffer. En langsiktig plan forankret som et myndighetsmandat, vil gi drivstoffbransjen mer forutsigbare rammevilkår enn det som har vært gjeldende de de siste årene.

Reduksjonsplikt som erstatning for omsetningskrav biodrivstoff

Dagens omsetningskrav måles ikke opp mot det som bør være det overordnede målet; å redusere klimagassutslippene. Videre er omsetningskravet kun begrenset til biodrivstoff, og ser bort ifra at andre fornybare energikilder også skal bidra til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren.

En mer styringseffektiv og teknologinøytral innretning vil derfor være på sikt å erstatte omsetningskravet med reduksjonsplikt ved bruk av fornybare energikilder. En reduksjonsplikt skal ha som mål at klimagassutslipp fra veitrafikken skal reduseres med en gitt andel sammenliknet med bruk av kun fossile energibærere. Det er de enkelte omsetterne som blir stilt overfor kravet. Dette betyr at målsettingen vris fra antall liter biodrivstoff til antall reduserte tonn CO₂.

I Sverige ble reduksjonsplikt innført i 2018. Der oppnås ønsket reduksjonseffekt med kun biodrivstoff. Drivkraft Norge mener den svenske modellen ville vært enda bedre og mer teknologinøytralt ved å inkludere alle fornybare energibærere til veitransporten.