Slik kan elbilfordelene ivaretas med veiprising
Veiprising bør omfatte bruksrelaterte bilavgifter, og ikke kjøpsavgiftene. Dermed kan de viktigste elbilfordelene beholdes, hvis politikerne vil.
Veiprising bør omfatte bruksrelaterte bilavgifter, og ikke kjøpsavgiftene. Dermed kan de viktigste elbilfordelene beholdes, hvis politikerne vil.
Kommentar av Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge
Elbilfordeler, veiprising og bompenger har på ny skapt debatt. Elbilsalget når nye rekorder, samtidig som motstanden mot bompenger øker over hele landet. Noen politikere har nå innsett at utviklingen ikke er bærekraftig, fordi avgiftsinntektene svinner hen.
Staten tjener gode penger på å kreve inn veibruksavgift. I dag er denne avgiften er bakt inn i pumpeprisen på bensin og diesel, og utgjør rundt 4-5 kroner per liter. Formålet med avgiften er at den skal dekke de kostnadene veitrafikken påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp.
Fordi veibruksavgiften er bakt inn i drivstoffprisen, slipper elbilistene å betale. Dermed betaler de ikke for kostnadene de påfører samfunnet ved å bruke veien. Selv om elbilene ikke bidrar til utslipp av CO2 fra den norske veitrafikken, og dermed er et viktig klimatiltak, bidrar de likevel til veislitasje, kø og ulykker.
Alle som har vent seg til at noe som er gratis, plutselig skal koste penger, vil selvfølgelig være kritiske. Derfor er det ingen enkel politisk oppgave å nå skulle forsvare endring av de gullbelagte elbilfordelene.
Bilparken i Norge ender seg raskt, og behovet for å innføre et bærekraftig avgiftssystem er overmodent. I Granavolden-erklæringen er det presisert at det må på plass et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025, og Finansdepartementet har nylig sendt ut høring om dette.
En rettferdig løsning for alle bilister vil være å innføre et dynamisk veiprisingssystem. Det vil si at alle som bruker bil betaler en avgift basert på hvor og når de kjører. Avgiften bør i tillegg reflektere hva slags kjøretøy som brukes. For la oss være krystallklare på det; det skal selvfølgelig fremdeles lønne seg å velge teknologier med lavest mulig utslipp, og det fins flere måter å ivareta det på i et veiprisingssystem.
Drivkraft Norge mener veiprising bare bør omfatte de bruksrelaterte bilavgiftene, og ikke kjøpsavgiftene. Det vil si at de kostnadene som bør innlemmes i et veiprisingssystem, er bompenger, veibruksavgiften, rushtidsavgifter, kostnader knyttet til lavutslippssoner og så videre. CO2-avgiften på drivstoff bør beholdes, da den er treffsikker slik den er utformet i dag. Ved at veiprising bare omfatter de bruksrelaterte avgiftene, vil elbilene fremdeles kunne beholde kjøpsfordelene dersom politikerne ønsker det.
Elbilpolitikken virker, og nettopp derfor haster det med å fornye dagens avgiftssystem. Det bør ikke lenger være tvil om at veiprising er en gunstig løsning som vil sikre rettferdige og treffsikre avgifter, for alle slags bilister – elbil eller ei.