Regjeringen satte i fjor ned et ekspertutvalg som har sett på det framtidige inntektsbildet for bomringene. Utvalget anbefaler å bygge videre på dagens bomsystem inntil et veiprisingssystem eventuelt kan bli aktuelt.
Regjeringen satte i fjor ned et ekspertutvalg som har sett på fremtidige inntekter for bomringene. I rapporten, som ble overlevert samferdselsministeren i dag, anbefales det veiprising på sikt.
- Bilparken i Norge ender seg raskt, og behovet for å innføre et bærekraftig avgiftssystem er overmodent. En rettferdig løsning for alle bilister vil være å innføre et dynamisk veiprisingssystem. Derfor registrerer vi med glede at ekspertutvalget har kommet frem til denne konklusjonen, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge
Drivkraft Norge har jobbet for å få veiprising utredet i mange år. Veiprising vil si at alle som bruker bil betaler en avgift basert på hvor og når de kjører, og hva slags kjøretøy de har. Det skal fremdeles lønne seg å velge teknologier med lavere utslipp, og det fins flere måter å ivareta dette på i et veiprisingssystem.
Staten tar årlig inn rundt 15 milliarder kroner i veibruksavgift. I dag er denne avgiften bakt inn i pumpeprisen på bensin og diesel, og utgjør rundt 4-5 kroner per liter. Det betales merverdiavgift på veibruksavgiften som kommer på toppen. Formålet med veibruksavgiften er at den skal dekke de kostnadene veitrafikken påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp.
- Vi mener veiprising bare bør omfatte de bruksrelaterte bilavgiftene, og ikke kjøpsavgiftene. Det vil si at de kostnadene som bør innlemmes i et veiprisingssystem, er bompenger, veibruksavgiften, rushtidsavgifter og kostnader knyttet til lavutslippssoner, sier Nøstvik.
CO2-avgiften på drivstoff bør beholdes, da den er treffsikker slik den er utformet i dag.
- Ved at veiprising bare omfatter de bruksrelaterte avgiftene, vil for eksempel elbilene fremdeles kunne beholde kjøpsfordelene dersom det er politisk ønskelig, sier Nøstvik.